You are here

Ordliste

Terminology of European education and training policy

What is the difference between "skill gap", "skill needs" or "skill shortage"? Is "underqualification" a synonym for "undereducation" or "underskilling"? What is the meaning of "green skills"?

This multilingual glossary defines 130 key terms used in European education and training policy. It is an extended and updated version of Terminology of European education and training policy (2008) and Terminology of vocational training policy (2004). It considers new priorities of European union policy, mainly in skills and competence needs analysis.

New definitions have been developed with experts of Cedefop’s "Research and policy analysis" area.

It is our hope that this work will help communication between European education and training stakeholders, especially policy-makers.

Download the glossary in pdf format

Sources

A | D | E | F | G | H | I | K | L | M | N | O | P | S | T | U | V | Y
  • akkreditering av en utdannings- eller opplæringstilbyder

    Definisjon: 

    En kvalitetssikringsprosess der en utdannings- eller opplæringstilbyder får akkreditert status, det vil si at den er blitt godkjent av vedkommende juridiske eller faglige myndigheter fordi den oppfyller visse forhåndsbestemte standarder.

    Kilde: 
    omarbeidet fra Canadian Information Centre for International Credentials.
  • akkreditering av et utdannings- eller opplæringsprogram

    Definisjon: 

    En kvalitetssikringsprosess der et utdannings- eller opplæringsprogram får akkreditert status, det vil si at det er blitt godkjent av vedkommende juridiske eller faglige myndigheter fordi det oppfyller visse forhåndsbestemte standarder.

    Kilde: 
    omarbeidet fra Canadian Information Centre for International Credentials.
  • analyse av opplæringsbehov

    Definisjon: 

    En systematisk analyse av det nåværende og fremtidige behovet for ferdigheter i forhold til tilgjengelige ferdigheter med tanke på å gjennomføre en effektiv opplæringsstrategi.

    Kommentar: 
    • en analyse av opplæringsbehov bygger på: (a) identifikasjon av behovet for ferdigheter (b) vurdering av ferdighetene som finnes i arbeidsstyrken og (c) evaluering av ferdighetshull og –mangler;
    • en analyse av opplæringsbehov kan gjennomføres på individuelt, organisatorisk, sektorielt, nasjonalt eller internasjonalt plan. Den kan fokusere på kvantitative eller kvalitative aspekter (for eksempel opplæringens nivå og type) og bør sikre at opplæringen er virkningsfull og kostnadseffektiv.
    Kilde: 
    Cedefop.
  • anerkjennelse av læringsutbytte

    Definisjon: 

    Formell anerkjennelse: En prosess der det gis offisiell status til ferdigheter og kompetanse, enten gjennom

    • utstedelse av kvalifikasjoner (vitnemål, diplomer eller titler), eller
    • tildeling av ekvivalens, studiepoeng eller fritak, eller godkjenning av oppnådde ferdigheter og/eller kompetanse.

    og/eller

    Sosial anerkjennelse: økonomiske og sosiale aktørers anerkjennelse av verdien av ferdigheter og/eller kompetanse.

     

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • åpen læring

    Definisjon: 

    Læring som gir eleven en viss grad av fleksibilitet med hensyn til valg av emner, sted, framdrift og/eller metode.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • attestering av læringsutbytte

    Definisjon: 

    En prosess der det utstedes et vitnemål, diplom eller en tittel som en formell bekreftelse på at læringsutbyttet (kunnskaper, knowhow, ferdigheter og/eller kompetanse) som en person har oppnådd, er blitt vurdert og godkjent av et behørig organ i forhold til en forhåndsdefinert standard.

    Kommentar: 

    Attestering kan godkjenne læringsutbytter som er oppnådd i et formelt, ikke-formelt eller uformelt miljø.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • digital kompetanse

    Definisjon: 

    Evnen til å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

    Kommentar: 

    digital competence is underpinned by basic skills in ICT: use of computers to retrieve, assess, store, produce, present and exchange information, and to communicate and participate in collaborative networks via the Internet.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • digitalt skille / digital kløft

    Definisjon: 

    Skillet i en befolkning mellom de som har tilgang til og kan benytte seg av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og de som ikke kan det.

    Kilde: 
    Cedefop, 2008.
  • e-læring

    Definisjon: 

    Læring som støttes av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

    Kommentar: 
    • E-læring er ikke begrenset til ”digital kompetanse” (tilegning av IKT-ferdigheter). Det kan omfatte mange formater og sammensatte metoder: bruk av programvare, Internett, CD-ROM, online-undervisning eller andre elektroniske eller interaktive medier;
    • E-læring kan være et verktøy i fjernundervisning, men også gjøre nytte i tradisjonell undervisning.
    Kilde: 
    Cedefop, 2008.
  • enhet (ECVET)

    Definisjon: 

    Summen av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse som utgjør en sammenhengende del av en kvalifikasjon. En enhet kan være den minste delen av en kvalifikasjon som kan vurderes, overføres, godkjennes og eventuelt attesteres. En enhet kan være spesifikk for en enkelt kvalifikasjon eller felles for flere kvalifikasjoner.

    Kommentar: 

    Egenskapene til en enhet (innhold, størrelse, samlet antall enheter som utgjør en kvalifikasjon osv.) defineres av vedkommende organ som er ansvarlig for kvalifikasjonen på det aktuelle nivået. Definisjonen og beskrivelsen av enheter kan variere avhengig av kvalifikasjonssystemet og prosedyrene til det vedkommende organet. I ECVET-systemet foreslår man at følgende oppgis for hver enhet:

    • enhetens generiske navn;
    • kunnskapen, ferdigheten og kompetansen som enheten inneholder;
    • kriteriene for vurdering av det tilhørende læringsutbyttet.
    Kilde: 
    European Commission, 2006c.
  • etter- og videreutdanning

    Definisjon: 

    Utdanning og opplæring etter grunnutdanning og grunnopplæring eller etter inntreden i arbeidslivet for å hjelpe enkeltpersoner med å

    • forbedre eller oppdatere sine kunnskaper og/eller ferdigheter,
    • tilegne seg nye ferdigheter med tanke på et karriereskifte eller omskolering,
    • fortsette sin personlige eller faglige utvikling.
    Kommentar: 

    Etter- og videreutdanning er en del av den livslange læringen og kan omfatte alle typer utdanning (allmenn, spesialisert, yrkesrettet, formell, uformell osv.). Den har svært mye å si for en persons sysselsettingsevne.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF)

    Definisjon: 

    Et referanseverktøy for å beskrive og sammenligne kvalifikasjonsnivåer i kvalifikasjonssystemene som er utviklet på nasjonalt eller internasjonalt plan eler i enkelte sektorer.

    Kommentar: 
    • hovedelementene i EQF er et sett med åtte referansenivåer beskrevet med utgangspunkt i læringsutbytte (en kombinasjon av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse) og mekanismer og prinsipper for frivillig samarbeid;
    • de åtte nivåene omfatter hele kvalifikasjonsspekteret, fra de som anerkjenner grunnleggende kunnskap, ferdigheter og kompetanse, til de som gis på høyeste mulige nivå innenfor universitetsutdanning og yrkesrettet opplæring;
    • EQF er et oversettingsverktøy for kvalifikasjonssystemer.
    Kilde: 
    basert på European Commission, 2006a.
  • europeisk poengsystem for yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET)

    Definisjon: 

    En metode der kvalifikasjoner uttrykkes som enheter av læringsutbytte, der hver enhet tildeles poeng, i kombinasjon med en metode for godkjenning av læringsutbyttet. Målet med dette systemet er å fremme

    • mobiliteten til personer under opplæring,
    • akkumulering og overføring samt godkjenning og anerkjennelse av læringsutbytte (enten formelt, ikke formelt eller uformelt) oppnådd i ulike land,
    • innføring av livslang læring, klarhet i kvalifikasjoner,
    • gjensidig tillit og samarbeid mellom tilbydere av yrkesrettet opplæring og utdanning i Europa.
    Kommentar: 

    ECVET baserer seg på at man beskriver kvalifikasjoner i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse), inndelt i overførbare og akkumulerbare læringsenheter som tildeles poeng og registreres i et personlig oversikt over læringsutbytte.

    Kilde: 
    Cedefop; European Commission, 2006c.
  • europeisk styringsmåte

    Definisjon: 

    Reglene, framgangsmåtene og praksisen som anvendes ved utøvelse av myndighet på europeisk plan.

    Kommentar: 
    • styringsmåten må sikre at offentlige ressurser og problemer håndteres virkningsfullt og effektivt og i tråd med samfunnets viktigste behov;
    • en effektiv styringsmåte bygger på allmenn deltakelse, sosialt ansvar, gjennomsiktighet, effektivitet og sammenheng.
    Kilde: 
    basert på Eurovoc Thesaurus, 2005.
  • europeisk system for overføring og akkumulering av studiepoeng (ECTS)

    Definisjon: 

    En systematisk metode for å beskrive et høyere utdannings- eller opplæringsprogram ved å tildele studiepoeng til de ulike delene (moduler, kurs, utplassering, arbeid med avhandling osv.). Hensikten er å

    • gjøre det lettere å forstå og sammenligne studieprogrammer for alle studenter, innenlandske som utenlandske,
    • fremme studenters mobilitet og anerkjennelse av formell, ikke-formell og uformell læring,
    • bistå universiteter med å organisere og revidere studieprogrammene.
    Kommentar: 

    ECTS er basert på den arbeidsmengden studentene må gjennom for å nå målsetningene i et program, definert som oppnåelig læringsutbytte. Studentenes arbeidsmengde i et heltids studieprogram i Europa utgjør i de fleste tilfeller ca. 1500-1800 timer per år, og i disse tilfellene utgjør ett poeng ca. 25 30 arbeidstimer. Personer som kan dokumentere et tilsvarende læringsutbytte, oppnådd i andre læringsmiljøer, kan få dette anerkjent og få poeng (fritak) fra organene som utsteder vitnemål.

    Kilde: 
    basert på European Commission, 2004.
  • ferdigheter

    Definisjon: 

    Evnen til å utføre oppgaver og løse problemer.

    Kilde: 
    Cedefop; European Commission, 2006a.
  • ferdigheter i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

    Definisjon: 

    Ferdighetene som trengs for å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) effektivt.

    Kommentar: 

    I en rapport om IKT-ferdigheter og sysselsetting foreslår OECD en enkel klassifisering:

    • profesjonelle IKT-ferdigheter: evnen til å bruke avanserte IKT-verktøyer og/eller utvikle, reparere og lage slike verktøyer,
    • anvendte IKT-ferdigheter: evnen til å bruke enkle IKT-verktøyer i vanlige arbeidsmiljøer (ikke IT-stillinger),
    • grunnleggende IKT-ferdigheter eller ”IKT-kompetanse”: evnen til å bruke IKT til grunnleggende oppgaver og som læringsverktøy.
    Kilde: 
    Cedefop, 2004; Lopez-Bassols.
  • ferdighetsoversikt

    Definisjon: 

    En analyse av en persons kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, inkludert vedkommendes evner til og motivasjon for å definere et karriereprosjekt og/eller planlegge en yrkesmessig omlegging eller opplæring.

    Kommentar: 

    En ferdighetsoversikt skal hjelpe personer med å

    • analysere karrieren så langt;
    • selv vurdere sin posisjon i arbeidsmarkedet;
    • forberede seg med tanke på godkjenning av ikke-formelt eller uformelt læringsutbytte;
    • planlegge den videre karriereveien.
    Kilde: 
    basert på Code du travail français, 2003; Cedefop.
  • fjernundervisning

    Definisjon: 

    Utdanning og opplæring som formidles på avstand gjennom kommunikasjonsmedier: bøker, radio, TV, telefon, korrespondanse, datamaskin eller video.

    Kilde: 
    basert på ILO, 1979.
  • formell læring

    Definisjon: 

    Læring som foregår i organiserte og strukturerte omgivelser (f.eks. i en utdannings- eller opplæringsinstitusjon eller på arbeidsplassen), og uttrykkelig anses som læring (når det gjelder målsetninger, tidsbruk og ressurser). Formell læring er tilsiktet fra elevens synspunkt. Den fører vanligvis til godkjenning og attestering.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • frafall

    Definisjon: 

    Å trekke seg fra et utdannings- eller opplæringsprogram før det er fullført.

    Kommentar: 
    • På engelsk viser termen ”dropout” både til prosessen (å slutte på skolen for tidlig) og personene (de som slutter på skolen for tidlig / skoledroppere) som ikke fullfører et kurs,
    • Foruten betydningen av personer som slutter på skolen for tidlig, kan termen ”frafall” vise til personer som har fullført utdanning eller opplæring, men ikke bestått eksamen.
    Kilde: 
    basert på Ohlsson, 1994.
  • gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner

    Definisjon: 

    Et eller flere lands eller en eller flere organisasjoners anerkjennelse av kvalifikasjoner (vitnemål, diplomer eller titler) utstedt i (eller av) et eller flere andre land eller andre organisasjoner.

    Kommentar: 

    Gjensidig anerkjennelse kan være bilateral (mellom to land eller organisasjoner) eller multilateral (f.eks. innenfor Den europeiske union eller mellom selskaper i samme sektor).

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • godkjenning av læringsutbytte

    Definisjon: 

    Bekreftelse fra et vedkommende organ på at læringsutbyttet (kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse) som en person har tilegnet seg i et formelt, ikke-formelt eller uformelt miljø, er blitt vurdert opp mot forhåndsdefinerte kriterier og samsvarer med kravene i en godkjenningsstandard. Godkjenning vil som regel føre til attestering.

    Kilde: 
    Cedefop.
  • grunnleggende ferdigheter

    Definisjon: 

    Ferdigheter som kreves for å leve i dagens samfunn, f.eks. lytte, snakke, lese, skrive og regne.

    Kommentar: 

    Grunnleggende ferdigheter og nye grunnleggende ferdigheter utgjør til sammen kjernekompetanse.

    Kilde: 
    Cedefop, Bjørnåvold, 2000; Cedefop, Tissot, 2000; Cedefop, 2004.
  • grunnleggende ferdigheter i informasjons- og kommunikasjons¬teknologi (IKT)

    Definisjon: 

    Ferdigheter som kreves for å kunne benytte effektivt de grunnleggende funksjonene i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (særlig tekst-, bilde- og databehandling, Internett og e-post).

    Kommentar: 

    Enkelte forfattere inkluderer også maskinvareferdigheter (tilkoblingsenheter, installering av programvare, oppretting av enkle feil) eller ytterligere programvareferdigheter (bruk av et presentasjonsprogram eller regneark, filbehandling, uttrekking av data osv.). Andre igjen mener at grunnleggende IKT-ferdigheter nå er en del av kjernekompetansen.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • grunnutdanning og grunnopplæring

    Definisjon: 

    Allmenn eller yrkesrettet utdanning og opplæring som gjennomføres innenfor grunnutdanningssystemet, vanligvis før man blir yrkesaktiv.

    Kommentar: 
    • opplæring som skjer etter at man er blitt yrkesaktiv, kan i noen tilfeller anses som grunnopplæring (f.eks. omskolering);
    • grunnutdanning og grunnopplæring kan skje på alle nivåer i allmenne eller yrkesrettede utdanningsveier (heltidsskole eller vekselopplæring) eller læretid.
    Kilde: 
    Cedefop, 2008.
  • humankapital

    Definisjon: 

    Kunnskaper, ferdigheter og kompetanse og egenskaper hos enkeltpersoner som tilrettelegger for personlig, sosial og økonomisk velferd.

    Kilde: 
    OECD, 2001.
  • ikke-formell læring

    Definisjon: 

    Læring som er integrert i planlagte aktiviteter som ikke er uttrykkelig betegnet som læringsaktiviteter (med hensyn til målsettinger, tidsbruk eller ressurser). Ikke-formell læring er tilsiktet fra elevens synspunkt.

    Kommentar: 
    • Ikke-formelt læringsutbytte kan godkjennes og føre til attestering;
    • Ikke-formell læring kan iblant bli beskrevet som halvstrukturert læring.
    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • individuell læringskonto

    Definisjon: 

    En offentlig insentivordning med henblikk på å stimulere voksne personers tilgang til læring – særlig de som ikke har tilgang til offentlig finansiert utdanning eller opplæring.

    Kommentar: 

    Hensikten med individuelle læringskontoer er å styrke deltakelsen i yrkesmessig og personlig utvikling ved å bidra med støtte, i form av enten penger eller tid som elevene kan bruke i institusjoner etter eget valg.

    Kilde: 
    Cedefop.
  • informasjons- og kommunikasjonsteknologi

    Definisjon: 

    Teknologi som muliggjør elektronisk utarbeiding, lagring, gjenfinning, behandling, overføring og spredning av informasjon.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • instruktør

    Definisjon: 

    Enhver person som utfører en eller flere aktiviteter knyttet til opplæringsfunksjonen (teoretisk eller praktisk) i en utdannings- eller opplæringsinstitiusjon eller på arbeidsplassen.

    Kommentar: 
    • man skiller mellom to instruktørkategorier:
      • profesjonelle instruktører er opplæringsspesialister med et arbeid som kan sammenfalle med en lærers arbeid i en institusjon for yrkesrettet opplæring;
      • deltids eller tidvise instruktører er yrkesutøvere fra ulike områder som påtar seg opplæring på deltid som en del av sine vanlige oppgaver, enten i selskapet (som mentorer og veiledere for nye ansatte og lærlinger eller ansvarlige for intern opplæring) eller eksternt (ved iblant å tilby sine tjenester ved en opplæringsinstitusjon);
    • Instruktører kan utføre ulike oppgaver:
      • utforme opplæringsaktiviteter;
      • organisere og gjennomføre disse aktivitetene;
      • sørge for den faktiske opplæringen, dvs. formidle kunnskap, knowhow og ferdigheter;
      • hjelpe lærlinger å utvikle ferdigheter ved å gi råd, instruksjoner og kommentarer i løpet av læretiden.
    Kilde: 
    Cedefop, 2004; AFPA, 1992.
  • intensivkurs

    Definisjon: 

    Kortvarig, målrettet opplæring som ofte gis i etterkant av grunnutdanning eller grunnopplæring. Hensikten er å supplere, forbedre eller oppdatere kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse tilegnet i tidligere opplæring.

    Kommentar: 

    Cedefop, 2004.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • kjernekompetanse/nøkkelferdigheter

    Definisjon: 

    Summen av ferdigheter (grunnleggende og nye grunnleggende ferdigheter) som kreves for å leve i et moderne kunnskapssamfunn.

    Kommentar: 

    Ifølge Kommisjonens rekommandasjon om kjernekompetanse for livslang læring omfatter kjernekompetanse følgende åtte kompetanseområder:

    • kommunikasjon på morsmålet;
    • kommunikasjon på fremmedspråk;
    • kompetanse i matematikk, vitenskap og teknologi;
    • digital kompetanse;
    • læringskompetanse;
    • mellommenneskelig, tverrkulturell og sosial kompetanse, og sivil kompetanse;
    • entreprenørskap;
    • kulturforståelse.
    Kilde: 
    Cedefop, 2004; European Commission, 2006b.
  • klarhet i kvalifikasjoner

    Definisjon: 

    Betegner i hvilken grad kvalifikasjoner, deres innhold og verdi er tydelig og forståelig på (det sektorielle, regionale, nasjonale eller internasjonale) arbeidsmarkedet og i utdannings- og opplæringssystemene.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • knowhow

    Definisjon: 

    Praktisk kunnskap eller fagkunnskap.

    Kilde: 
    basert på New Oxford Dictionary of English, 2001.
  • kompenserende læring

    Definisjon: 

    Læring som har som mål å fylle eventuelle hull som har oppstått under utdanning eller opplæring, i hovedsak for at personene dette gjelder skal kunne delta i opplæring.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • kompetanse

    Definisjon: 

    Evnen til å anvende et læringsutbytte hensiktsmessig i en bestemt sammenheng (utdanning, arbeid, personlig eller faglig utvikling).

    Kommentar: 

    Kompetanse begrenser seg ikke til kognitive elementer (bruk av teori, begreper eller taus kunnskap), men omfatter også funksjonelle aspekter (bruk av tekniske ferdigheter) samt mellommenneskelige egenskaper (f.eks. sosiale eller organisatoriske evner) og etiske verdier.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004; European Commission, 2006a.
  • kunnskap

    Definisjon: 

    Resultatet av bearbeiding av informasjon gjennom læring. Kunnskap er summen av fakta, prinsipper, teorier og praksis som gjelder et fag- eller arbeidsområde.

    Kommentar: 

    Det finnes mange definisjoner på kunnskap. Nåtidens oppfatninger av kunnskap hviler likevel i store trekk på noen grunnleggende distinksjoner:

    • Aristoteles skilte mellom teoretisk og praktisk logikk. I tråd med dette skiller moderne teoretikere (Alexander et al., 1991) mellom deklarativ (teoretisk) kunnskap og prosessuell (praktisk) kunnskap.
      • Deklarativ kunnskap omfatter erklæringer om spesifikke hendelser, fakta og empiriske generaliseringer, samt mer grunnleggende prinsipper om virkelighetens natur.
      • Prosessuell kunnskap omfatter heuristikk, metoder, planer, praksis, prosedyrer, rutiner, strategier, taktikk, teknikker og smarte påfunn (Ohlsson, 1994).
    • Det er mulig å skille mellom kunnskapsformer som representerer forskjellige måter å lære om verden. Det er gjort flere forsøk på å lage slike lister, og følgende kategorier synes å forekomme ofte:
      • objektiv (naturlig/vitenskapelig) kunnskap, vurderes på grunnlag av visshet;
      • subjektiv (litterær/estetisk) kunnskap, vurderes på grunnlag av ekthet;
      • moralsk (menneskelig/normativ) kunnskap, vurderes på grunnlag av kollektiv aksept (riktig/galt);
      • religiøs/guddommelig kunnskap, vurderes med hensyn til en guddommelig myndighet (Gud).

    Den underliggende forståelsen av kunnskap ligger til grunn for spørsmålene vi stiller, metodene vi bruker og svarene vi gir i vår søken etter kunnskap.

    • Kunnskap omfatter taus og eksplisitt kunnskap.
      • Taus kunnskap (Polanyi, 1967) er kunnskap som elevene har og som påvirker den kognitive prosessen. Det er imidlertid ikke sikkert at de uttrykker den eller er klar over den.
      • Eksplisitt kunnskap er kunnskap som elevene er bevisst på, også taus kunnskap som antar en eksplisitt form ved å bli et ”tankeobjekt” (Prawat, 1989).
    Kilde: 
    Cedefop, 2004; European Commission, 2006a.
  • kunnskapssamfunn / kunnskapsbasert samfunn

    Definisjon: 

    Et samfunn der prosesser og praksis er basert på produksjon, distribusjon og bruk av kunnskap.

    Kilde: 
    Cedefop, 2001 in European Commission, 2001.
  • kvalifikasjon

    Definisjon: 

    Termen “kvalifikasjon” rommer flere betydninger:

    • Formell kvalifikasjon: Det formelle resultatet (vitnemål, diplom eller tittel) av en vurderings- og godkjenningsprosess som oppnås når et vedkommende organ avgjør at en person har oppnådd et læringsutbytte i henhold til gitte standarder og/eller har den nødvendige kompetansen for å utføre et arbeid innenfor et bestemt fagområde. En kvalifikasjon innebærer en offisiell anerkjennelse av verdien av læringsutbyttet på arbeidsmarkedet og innen utdanning og opplæring. En kvalifikasjon kan innebære en lovfestet rettighet til å utøve et yrke (OECD).
    • Krav til kvalifikasjoner: Kunnskap, evner og ferdigheter som kreves for å utføre bestemte oppgaver knyttet til en bestemt stilling (ILO).
    Kilde: 
    basert på Eurydice, 2006; European Training Foundation, 1997; OECD, 2007; ILO, 1998.
  • kvalifikasjonsrammeverk

    Definisjon: 

    Et verktøy for å utvikle og klassifisere kvalifikasjoner (f.eks. på nasjonalt nivå eller sektornivå) i henhold til gitte kriterier (f.eks. ved hjelp av deskriptorer) for bestemte nivåer av læringsutbytte.

    Kommentar: 

    Et kvalifikasjonsrammeverk kan brukes til å

    • utarbeide nasjonale standarder for kunnskap, ferdigheter og kompetanse;
    • styrke kvaliteten på utdanningen;
    • skape et system for samordning og/eller integrering av kvalifikasjoner og gjøre det mulig å sammenligne kvalifikasjoner ved å relatere dem til hverandre;
    • fremme tilgang til læring, overføring av læringsutbytte og framgang i læringen.
    Kilde: 
    basert på European Commission, 2006a; OECD, 2007.
  • kvalifikasjonssystem

    Definisjon: 

    Alle aktiviteter i forbindelse med anerkjennelse av læringsutbytte og andre ordninger som knytter utdanning og opplæring til arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet. Disse aktivitetene omfatter:

    • fastsettelse av en kvalifikasjonspolitikk, utforming og gjennomføring av opplæring, institusjonelle ordninger, finansiering, kvalitetssikring,
    • vurdering, godkjenning og attestering av læringsutbytte.
    Kommentar: 

    a national qualifications system may be composed of several subsystems and may include a national qualifications framework.

    Kilde: 
    basert på European Commission, 2006a.
  • livslang læring

    Definisjon: 

    Alle læringsaktiviteter som gjennomføres i løpet av et liv, og som fører til en bedring i kunnskap, knowhow, ferdigheter, kompetanse og/eller kvalifikasjoner av personlige, sosiale og/eller yrkesmessige årsaker.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • livsvid læring

    Definisjon: 

    Formell, ikke-formell eller uformell læring som skjer i forbindelse med en aktivitet i løpet av livet (personlig, sosial eller yrkesmessig), uansett tidspunkt.

    Kommentar: 

    Livsvid læring er en side ved livslang læring.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • lovregulert yrke

    Definisjon: 

    En yrkesaktivitet eller en gruppe med yrkesaktiviteter der tilgangen og utøvelsen av aktivitetene (eller en form av dem) er direkte eller indirekte underlagt lover, forskrifter eller administrative bestemmelser med hensyn til kvalifikasjonene som kreves.

    Kilde: 
    basert på European Commission, 2002.
  • læreplan

    Definisjon: 

    En oversikt over aktiviteter som gjennomføres for å utforme, organisere og planlegge en utdannings- eller opplæringsaktivitet, deriblant definisjonen av læringsmål, innhold, metoder (inkludert vurdering) og materiale, samt ordninger for opplæring av lærere og undervisningspersonell.

    Kommentar: 

    Termen ”læreplan” viser til utformingen, organiseringen og planleggingen av læringsaktivitetene, mens termen ”program” viser til gjennomføringen av aktivitetene.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004; Landsheere, 1979.
  • lærer

    Definisjon: 

    En person hvis funksjon er å formidle kunnskap, knowhow eller ferdigheter til elever i en utdannings- eller opplæringsinstitusjon.

    Kommentar: 

    En lærer kan utføre flere oppgaver, som å organisere og gjennomføre opplæringsprogrammer/-kurs eller formidle kunnskap, det være seg allmenn eller spesifikk, teoretisk eller praktisk. En lærer i en institusjon for yrkesrettet opplæring kan iblant kalles “instruktør”.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004; AFPA 1992.
  • lærerutdanning

    Definisjon: 

    Teoretisk eller praktisk utdanning for lærere og instruktører.

    Kommentar: 

    Lærerutdanning:

    • er beregnet på lærere/instruktører som enten praktiserer (i) i en stilling som lærer eller instruktør (ii) som yrkesutøvere innenfor et bestemt område der de følger praktikanter i arbeidsmiljøet (tidvise lærere eller instruktører);
    • omfatter et bredt spekter av ferdigheter: fagkunnskaper om det aktuelle fagområdet (generell, teknisk eller vitenskapelig); ferdigheter i utdanning, psykologi og sosiologi; lederferdigheter; kjennskap til arbeidslivet; og kunnskap om opplæringsordninger og målgruppe;
    • omfatter også utdanning i forbindelse med utforming, organisering og gjennomføring av kurs samt innhold i opplæringsaktiviteter, dvs. formidling av kunnskap, knowhow og ferdigheter.
    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • Læretid

    Definisjon: 

    Systematisk, langvarig opplæring som alternerer mellom perioder på arbeidsplassen og perioder på skole eller senter for yrkesrettet opplæring. Lærlingen har et kontraktforhold med arbeidsgiveren og mottar vederlag (lønn eller godtgjøring). Arbeidsgiveren er ansvarlig for å gi lærlingen opplæring som fører til et bestemt yrke.

    Kommentar: 

    På fransk viser termen ”apprentissage” både til læretiden og til læringsprosessen (se ”læring”).

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • læring

    Definisjon: 

    En prosess der man bearbeider informasjon, ideer og verdier og dermed tilegner seg kunnskap, knowhow, ferdigheter og/eller kompetanse.

    Kommentar: 
    • Læring skjer gjennom selvstendig tenkning, rekonstruksjon og sosialt samspill.
    • Læring kan foregå i et formelt, ikke-formelt eller uformelt miljø.
    Kilde: 
    Cedefop, 2004; European Commission, 2006a.
  • læring gjennom bruk

    Definisjon: 

    Å lære ved å bruke verktøy eller utstyr gjentatte ganger, med eller uten instruksjoner på forhånd.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • læring gjennom handling

    Definisjon: 

    Å lære ved å utføre en oppgave gjentatte ganger, med eller uten instruksjoner på forhånd.

    Kommentar: 

    learning by doing is also referred to as experiential learning.

    Kilde: 
    Cedefop.
  • læringsfellesskap

    Definisjon: 

    Et fellesskap som fremmer en læringskultur ved å utvikle effektive lokale samarbeidsforhold mellom alle sektorer i fellesskapet, og som støtter og motiverer enkeltpersoner og organisasjoner til å lære.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • læringsinnhold

    Definisjon: 

    Emnene og aktivitetene som inngår i det en enkeltperson eller elevgruppe lærer i løpet av en læringsprosess.

    Kilde: 
    omarbeidet fra European Training Foundation 1997.
  • læringsorganisasjon

    Definisjon: 

    En organisasjon som fremmer læring, og hvor enkeltpersoner kan lære og utvikle seg i arbeidssammenheng, til eget, andres og hele organisasjonens beste, og hvor en slik innsats blir offentliggjort og anerkjent.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • læringsregion

    Definisjon: 

    En region der aktører samarbeider for å oppfylle lokale læringsbehov og deler ressurser for å finne felles løsninger.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • læringstilrettelegger

    Definisjon: 

    Alle som fremmer tilegnelse av kunnskap og ferdigheter ved å opprette et gunstig læringsmiljø, deriblant personer som innehar en undervisnings-, opplærings- inspeksjons- eller veiledningsfunksjon. Tilretteleggeren hjelper eleven med å opparbeide kunnskap og ferdigheter ved å komme med retningslinjer, tilbakemeldinger og råd gjennom hele læringsprosessen.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • læringsutbytte/læringsresultat

    Definisjon: 

    Summen av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse som en person har tilegnet seg og/eller kan demonstrere etter å ha fullført en læringsprosess.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • mentorvirksomhet

    Definisjon: 

    Veiledning og støtte som på ulike måter gis til en yngre person eller novise (f.eks. en person som slutter seg til et nytt læringsfellesskap eller en ny læringsorganisasjon) av en erfaren person som fungerer som rollemodell, rådgiver, veileder, instruktør eller fortrolig.

    Kilde: 
    basert på Bolton, 1980.
  • mobilitet

    Definisjon: 

    En persons evne til å bytte og tilpasse seg et nytt arbeidsmiljø.

    Kommentar: 
    • mobilitet kan være geografisk eller “funksjonell” (å bytte til en ny stilling i et selskap eller til et nytt yrke);
    • mobilitet gjør det mulig for enkeltpersoner å tilegne seg nye ferdigheter og dermed øke sysselsettingsevnen.
    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • nye grunnleggende ferdigheter

    Definisjon: 

    Ferdigheter av typen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), fremmedspråk, sosiale ferdigheter, organisasjons- og kommunikasjonsferdigheter, teknologisk kultur, entreprenørskap.

    Kommentar: 

    Nye grunnleggende ferdigheter utgjør sammen med grunnleggende ferdigheter den kjernekompetansen som kreves for å kunne fungere i det moderne kunnskapssamfunnet.

    Kilde: 
    Council of the European Union, 2000.
  • obligatorisk skolegang

    Definisjon: 

    Minstestandardene og varigheten som ved lov er fastsatt for obligatorisk utdanning.

    Kilde: 
    ILO, 1998.
  • omskolering

    Definisjon: 

    Opplæring som gjør det mulig for å tilegne seg nye ferdigheter og på den måten kunne utøve et nytt yrke eller nye yrkesaktiviteter.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • opplæring på arbeidsplassen

    Definisjon: 

    Yrkesrettet opplæring på den vanlige arbeidsplassen. Den kan utgjøre hele opplæringen eller kombineres med opplæring utenfor arbeidsplassen.

    Kilde: 
    basert på Unesco, 1979.
  • opplæring utenfor arbeidsplassen

    Definisjon: 

    Yrkesrettet opplæring på et annet sted enn den vanlige arbeidsplassen. Opplæringen inngår som regel i et opplæringsprogram, der den kombineres med opplæring på arbeidsplassen.

    Kilde: 
    basert på Unesco, 1979.
  • overførbarhet av læringsutbytte

    Definisjon: 

    I hvilken grad kunnskap, ferdigheter og kompetanse kan brukes i et nytt yrkes- eller utdanningsmiljø, og/eller blir godkjent og attestert.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • overgang fra skole eller opplæring til arbeid

    Definisjon: 

    Overgangen fra utdanning eller opplæring til sysselsetting, som omfatter perioden fra utdanningsslutt til inntreden på arbeidsmarkedet.

    Kommentar: 

    Overgangen mellom skolegang og sysselsetting (integrasjonsvei, sysselsettingstype – med hensyn til nivå og status – og varighet) er kompleks. Integrasjon avhenger av mange faktorer (kjønn, alder, kvalifikasjon, sysselsettingspolitikk, veilednings- og rådgivningstilbud osv.).

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • planlegging og utforming av opplæringskurs

    Definisjon: 

    Et sett med ensartede metodiske aktiviteter som brukes til å utforme og planlegge opplæringsinitiativer og –ordninger for å nå fastsatte mål.

    Kommentar: 

    Planlegging og utforming av opplæringskurs omfatter analyse av etterspørselen etter og behovet for opplæring, prosjektutforming, samordning og kontroll med gjennomføringen samt vurdering av opplæringsresultatene.

    Kilde: 
    basert på Le Préau, 2002.
  • poengsystem

    Definisjon: 

    Et verktøy utarbeidet med tanke på akkumulering av læringsutbytter oppnådd i et formelt, ikke-formelt og/eller uformelt miljø, for å tilrettelegge for deres overføring fra ett miljø til et annet for godkjenning og anerkjennelse. Et poengsystem kan utarbeides

    • ved å beskrive et utdannings- eller opplæringsprogram og tildele poeng til de ulike delene (moduler, kurs, utplassering, arbeid med avhandling osv.), eller
    • ved å beskrive en kvalifikasjon ved å dele inn læringsutbyttet i enheter og tildele poeng til hver enhet.
    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004; European Commission, 2006c.
  • sammenlignbarhet mellom kvalifikasjoner

    Definisjon: 

    I hvilken grad det er mulig å fastsette ekvivalens mellom nivået på og innholdet i kvalifikasjoner (vitnemål, diplomer eller titler) på sektornivå, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.

    Kommentar: 

    Sammenlignbarhet mellom kvalifikasjoner øker en persons sysselsettingsevne og mobilitet. Denne termen må ikke forveksles med ”ekvivalens mellom kvalifikasjoner” (som gjelder samsvar mellom verdien av vitnemål eller diplomer).

    Kilde: 
    Cedefop, Bjørnåvold, 2000.
  • sektor

    Definisjon: 

    En gruppe selskaper med samme økonomiske hovedaktivitet (f.eks. kjemiske stoffer).

    eller

    En kategori av tverrgående yrkesaktiviteter (f.eks. markedsføring) som er felles for ulike selskaper.

    Kilde: 
    Cedefop; European Commission, 2006a.
  • Sivilsamfunnet

    Definisjon: 

    En ”tredje sektor” i samfunnet i tillegg til staten og markedet, bestående av institusjoner, grupper og foreninger (organiserte eller uformelle) som kan fungere som mellomledd mellom borgerne og offentlige myndigheter.

    eller

    Summen av alle organisasjonsstrukturer der medlemmene har målsettinger og ansvarsområder av allmenn interesse og også fungerer som et mellomledd mellom offentlige myndigheter og borgerne.

    Kilde: 
    (1) Cedefop, 2001 in European Commission, 2004. (2) Economic and Social Committee, 1999.
  • sosial dialog / dialog mellom partene i arbeidslivet

    Definisjon: 

    Utveksling mellom partene i arbeidslivet for å fremme konsultasjon, dialog og forhandlinger om kollektivavtaler.

    Kommentar: 
    • Den sosiale dialogen kan være en topartsdialog (mellom representanter for arbeidstakere og arbeidsgivere) eller en trepartsdialog (som også omfatter offentlige myndigheter og/eller representanter for sivilsamfunnet, ikke-statlige organisasjoner osv.).
    • Den sosiale dialogen kan foregå på ulike plan (selskapsplan, sektorplan/tverrsektorielt plan og lokalt/regionalt/nasjonalt/tverrnasjonalt plan).
    • På internasjonalt plan kan den sosiale dialogen være bilateral, trilateral eller multilateral avhengig av antall involverte land.
    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • sosial integrasjon

    Definisjon: 

    Integrasjon av enkeltpersoner – eller grupper – i samfunnet som borgere eller som medlemmer av diverse offentlige sosiale nettverk. Sosial integrasjon er sterkt forankret i arbeidsmarkedsintegrasjon og økonomisk integrasjon.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • sosiale partnere / partene i arbeidslivet

    Definisjon: 

    Arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger som utgjør de to sidene i den sosiale dialogen.

    Kommentar: 
    • begrepet “sosial partner” oppsto i Frankrike og Tyskland og ble siden tatt i bruk innad i EU;
    • en trepartsdialog mellom partene i arbeidslivet omfatter også offentlige myndigheter og/eller representanter for sivilsamfunnet, ikke-statlige organisasjoner osv.).
    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • standard

    Definisjon: 

    Forventning, forpliktelse, krav eller forventet norm.

    Kommentar: 

    Det skilles mellom flere typer standarder:

    • med utdanningsstandard menes beskrivelser av fastsatte læringsmål, innhold i læreplaner, opptakskrav samt ressursene som trengs for å oppfylle læringsmålene;
    • med yrkesstandard menes beskrivelser av fastsatte aktiviteter og oppgaver som tilhører en bestemt jobb eller kunnskapen, ferdighetene og forståelsen som kreves for å utføre en bestemt jobb;
    • med vurderingsstandard menes beskrivelser av læringsutbyttet som skal vurderes, prestasjonsnivået som skal oppnås av personen som skal vurderes og metodene som brukes;
    • med godkjenningsstandard menes beskrivelser av læringsutbyttet som skal vurderes, godkjenningsmetodene som brukes samt prestasjonsnivåene som skal oppnås;
    • med attesteringsstandard menes beskrivelser av reglene for utstedelse av vitnemål eller diplomer samt hvilke rettigheter de medfører.

    Avhengig av systemet kan disse standardene defineres hver for seg eller inngå i ett dokument.

    Kilde: 
    Cedefop; ISO, 1996.
  • sysselsettingsevne

    Definisjon: 

    Kombinasjonen av faktorer som gjør at en person kan forberede seg på og finne arbeid, fortsette å være i arbeid og videreutvikle seg i arbeidsforholdet.

    Kommentar: 

    Sysselsettingsevnen til en person avhenger av:

    • personlige egenskaper (inkludert adekvate kunnskaper og ferdigheter),
    • hvordan de personlige egenskapene presenteres på arbeidsmarkedet,
    • de miljømessige og sosiale kontekstene (f.eks. insentiver og muligheter for å oppdatere og få godkjent kunnskaper og ferdigheter) og
    • den økonomiske konteksten.
    Kilde: 
    basert på Scottish executive, 2007; The institute for employment studies, 2007.
  • tilgang til utdanning og opplæring

    Definisjon: 

    De vilkår, forhold eller krav (f.eks. kvalifikasjoner, utdanningsnivå, ferdigheter eller arbeidserfaring osv.) som avgjør om en person kan tas opp ved utdannings- eller opplæringsinstitusjoner og delta i utdannings- eller opplæringsprogrammer.

    Kilde: 
    omarbeidet fra Unesco, 1995.
  • Tilpasningsevne

    Definisjon: 

    En organisasjons eller persons evne til å tilpasse seg nye teknologier, nye markedsforhold og nye arbeidsmønstre.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • uformell læring

    Definisjon: 

    Læring i forbindelse med daglige aktiviteter knyttet til arbeid, familie eller fritid. Den er ikke organisert eller strukturert med hensyn til målsetninger, tid eller ressurser. Uformell læring er i de fleste tilfeller utilsiktet fra elevens side.

    Kommentar: 
    • Uformelt læringsutbytte fører som regel ikke til attestering, men kan eventuelt bli godkjent og attestert innenfor rammen av anerkjennelse av tidligere læring.
    • Uformell læring kalles også læring gjennom erfaring eller tilfeldig læring.
    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • utdanning etter obligatorisk skolegang

    Definisjon: 

    Utdanning som følges etter obligatorisk skolegang, hvis nivå og varighet er fastsatt ved lov.

    Kilde: 
    basert på European Training Foundation 1997.
  • utdanning for elever med spesielle behov

    Definisjon: 

    Utdannings- eller støtteaktiviteter som skal oppfylle de spesielle behovene til funksjonshemmede barn eller til barn som ikke klarer seg på skolen av ulike årsaker som man vet er til hinder for optimal fremgang.

    Kommentar: 

    På engelsk er nå termen “special needs edcuation” å foretrekke framfor “special education”. Det gamle begrepet ble stort sett tatt for å vise til utdanning av barn med funksjonshemning, på spesialskoler eller institusjoner som var atskilt fra og utenfor det vanlige skole- og universitetssystemet. I mange land følger i dag en stor andel funksjonshemmede barn utdanningen på institusjoner i det vanlige skolesystemet.

    Kilde: 
    basert på Unesco, 1997.
  • utdannings- eller opplæringsforløp

    Definisjon: 

    Summen av undervisningssekvenser som en person følger for å tilegne seg kunnskap, ferdigheter eller kompetanse.

    Kommentar: 

    Et læringsforløp kan kombinere formelle og ikke-formelle undervisningssekvenser som etter godkjenning fører til attestering.

    Kilde: 
    Cedefop, 2008.
  • utdannings- eller opplæringsprogram

    Definisjon: 

    En oversikt over aktiviteter, innhold og/eller metoder som brukes for å nå utdannings- eller opplæringsmål (tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse), organisert i en logisk rekkefølge i en bestemt tidsperiode.

    Kommentar: 

    Termen ”utdannings- eller opplæringsprogram” viser til gjennomføringen av læringsaktivitetene, mens termen ”læreplan” viser til utformingen, organiseringen og planleggingen av aktivitetene.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • utdannings- eller opplæringstilbyder

    Definisjon: 

    Enhver organisasjon eller person som tilbyr utdannings- eller opplæringstjenester.

    Kommentar: 

    Utdannings- og opplæringstilbydere kan være organisasjoner som har spesialisert seg på dette, eller andre, som arbeidsgivere, som tilbyr opplæring som en del av sine forretningsaktiviteter. Opplæringstilbydere kan også være selvstendige yrkesutøvere som tilbyr tjenester.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • utdannings- eller opplæringsvei

    Definisjon: 

    Et sett med beslektede utdannings- eller opplæringsprogrammer som tilbys av skoler, institusjoner for høyere utdanning eller tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring, og som forenkler en persons framgang innenfor en aktivitetssektor eller overgangen fra en sektor til en annen.

    Kilde: 
    Cedefop, 2008.
  • utstedende organ

    Definisjon: 

    Et organ som utsteder kvalifikasjonsbevis (vitnemål, diplomer eller titler) som formelt anerkjenner en persons læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter og/eller kompetanse), etter en vurderings- og godkjenningsprosess.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • veiledning

    Definisjon: 

    En aktivitet der en elev får veiledning, rådgivning eller tilsyn av en erfaren og kompetent yrkesutøver. Veilederen støtter eleven gjennom hele læringsprosessen (på skole, opplæringssenter eller arbeid).

    Kommentar: 

    veiledning omfatter forskjellige aktiviteter:

    • teoretisk undervisning (for å bedre utdanningsprestasjonen);
    • yrkesveiledning (for å lette overgangen fra skole til arbeid);
    • personlig utvikling (for å oppfordre elevene til å ta kloke valg).
    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • veiledning og rådgivning / informasjon, råd og veiledning

    Definisjon: 

    En samling av aktiviteter beregnet på å hjelpe personer med å ta beslutninger med hensyn til utdanning, yrkesliv eller eget liv og gjennomføre dem før og etter at de trer inn i arbeidsmarkedet.

    Kommentar: 

    Veiledning og rådgivning kan omfatte:

    • rådgivning (personlig eller karrieremessig utvikling eller utdanning),
    • vurdering (psykologisk eller kompetanse-/prestasjonsrettet),
    • informasjon om læringstilbud og muligheter i arbeidsmarkedet samt karrierestyring,
    • samråd med kollegaer, slektninger eller pedagoger,
    • yrkesrettede forberedelser (kartlegge ferdigheter/kompetanse og erfaring med tanke på jobbsøking),
    • henvisninger (til spesialister på utdanning og karriereutvikling).

    Veiledning og rådgivning kan gis på skoler, opplæringssentre, arbeidskontorer, arbeidsplasser, i lokalsamfunnet eller andre miljøer.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • verdsetting av læring

    Definisjon: 

    En prosess for å fremme deltaking i (formell eller ikke-formell) læring og resultatene av den, for å øke bevisstheten om dens virkelige verdi og for å belønne læring.

    Kilde: 
    Cedefop, 2001 in European Commission, 2001.
  • vitnemål fra videregående skole

    Definisjon: 

    En eksamen som avholdes på slutten av en videregående utdanning for å godkjenne og attestere læringsutbyttet til elevene etter en vurderingsprosess.

    Kommentar: 
    • vitnemål fra videregående skole finnes ikke i alle medlemsstater i Den europeiske union;
    • på nasjonalt plan har vitnemål fra videregående skole – som ikke garanterer systematisk tilgang til høyere utdanning - ulike navn, f.eks.:

    Østerrike

    • Reifeprüfungszeugnis / Reife- und Diplomprüfungszeugnis
    • Berufsreifeprüfungszeugnis

    Tyskland

    • Abitur
    • Fachabitur

    Irland

    • Leaving certificates

    Frankrike

    • Baccalauréat:
      • baccalauréat général (allmennutdanning)
      • baccalauréat technologique (allmenn og teknisk utdanning)
      • baccalauréat professionnel (yrkesrettet opplæring som fører til et bestemt yrke)

    Portugal

    • Diploma do ensino secundário (allmennutdanning)
    • Diploma de qualificação (allmenn og yrkesrettet utdanning / dobbelt vitnemål)

    Storbritannia

    • allmennutdanning
      • GCE A level (advanced general certificate of education)
      • GCE AS level (advanced subsidiary general certificate of education)
      • NQ advanced higher (national qualifications advanced higher level)
      • NQ higher (national qualifications higher level)
      • Scottish baccalaureate
      • Welsh baccalaureate
    • yrkesrettet utdanning
      • GCE A levels in applied subjects (advanced general certificate of education in applied subjects)
      • GCE AS levels in applied subjects (advanced subsidiary general certificate of education in applied subjects)

     

     

    Kilde: 
    Cedefop, 2004; Ministère de l’éducation nationale
  • vitnemål/diplom/tittel

    Definisjon: 

    Et offisielt dokument, utstedt av et utstedende organ, som registrerer en persons prestasjoner etter at de er blitt vurdert og godkjent i forhold til en forhåndsdefinert standard.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • Voksenopplæring

    Definisjon: 

    Allmenn eller yrkesrettet opplæring som av yrkesmessige og/eller personlige årsaker gis til voksne som har fulgt en grunnutdanning eller grunnopplæring. Målet er:

    • å tilby allmenn opplæring til voksne i emner som er av særlig interesse for dem (f.eks. på åpne universiteter),
    • å sørge for kompenserende læring i grunnleggende ferdigheter som enkelte personer kanskje ikke har tilegnet seg under grunnutdanningen eller grunnopplæringen (f.eks. lesing, skriving, regning), slik at
    • de får tilgang til kvalifikasjoner som de av ulike årsaker ikke oppnådde i systemet for grunnutdanning og grunnopplæring,
    • de tilegner seg, forbedrer eller oppdaterer kunnskap, ferdigheter eller kompetanse på et bestemt område: dette er etter- og videreutdanning.
    Kommentar: 

    Voksenopplæring grenser til, men er ikke synonymt med etter- og videreutdanning.

    Kilde: 
    omarbeidet fra European Training Foundation 1997; Cedefop, 2004.
  • vurdering av læringsutbytte

    Definisjon: 

    En prosess der man bedømmer en persons kunnskaper, knowhow, ferdigheter og/eller kompetanse opp mot forhåndsdefinerte kriterier (forventede resultater, måling av læringsutbytte). Etter vurdering følger som regel godkjenning og attestering.

    Kommentar: 

    På fagspråket viser ”vurdering” som regel til vurdering av enkeltpersoner, mens ”evaluering” i større grad brukes for å bedømme undervisningsmetoder eller utdannings- og opplæringstilbydere.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • yrkesrettet utdanning og opplæring

    Definisjon: 

    Utdanning og opplæring som har som mål å gi mennesker kunnskap, knowhow, ferdigheter og/eller kompetanse som kreves i bestemte yrker eller mer generelt på arbeidsmarkedet.

    Kilde: 
    omarbeidet fra Den europeiske opplæringsstiftelse 1997.
  • yrkesrettet vekselopplæring

    Definisjon: 

    Opplæring som alternerer mellom perioder på skole eller senter for yrkesrettet opplæring og perioder på arbeidsplassen. Vekselordningen kan skje på ukes-, måneds- eller årsbasis. Avhengig av land og gjeldende status kan deltakerne ha et kontraktforhold med arbeidsgiveren og/eller motta vederlag.

    Kommentar: 

    Det tyske ”dobbeltsystemet” er et eksempel på vekselopplæring.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.