You are here

Ordliste

A | D | E | F | G | H | I | K | L | M | N | O | P | S | T | U | V | Y
  • e-læring

    Definisjon: 

    Læring som støttes av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

    Kommentar: 
    • E-læring er ikke begrenset til ”digital kompetanse” (tilegning av IKT-ferdigheter). Det kan omfatte mange formater og sammensatte metoder: bruk av programvare, Internett, CD-ROM, online-undervisning eller andre elektroniske eller interaktive medier;
    • E-læring kan være et verktøy i fjernundervisning, men også gjøre nytte i tradisjonell undervisning.
    Kilde: 
    Cedefop, 2008.
  • enhet (ECVET)

    Definisjon: 

    Summen av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse som utgjør en sammenhengende del av en kvalifikasjon. En enhet kan være den minste delen av en kvalifikasjon som kan vurderes, overføres, godkjennes og eventuelt attesteres. En enhet kan være spesifikk for en enkelt kvalifikasjon eller felles for flere kvalifikasjoner.

    Kommentar: 

    Egenskapene til en enhet (innhold, størrelse, samlet antall enheter som utgjør en kvalifikasjon osv.) defineres av vedkommende organ som er ansvarlig for kvalifikasjonen på det aktuelle nivået. Definisjonen og beskrivelsen av enheter kan variere avhengig av kvalifikasjonssystemet og prosedyrene til det vedkommende organet. I ECVET-systemet foreslår man at følgende oppgis for hver enhet:

    • enhetens generiske navn;
    • kunnskapen, ferdigheten og kompetansen som enheten inneholder;
    • kriteriene for vurdering av det tilhørende læringsutbyttet.
    Kilde: 
    European Commission, 2006c.
  • etter- og videreutdanning

    Definisjon: 

    Utdanning og opplæring etter grunnutdanning og grunnopplæring eller etter inntreden i arbeidslivet for å hjelpe enkeltpersoner med å

    • forbedre eller oppdatere sine kunnskaper og/eller ferdigheter,
    • tilegne seg nye ferdigheter med tanke på et karriereskifte eller omskolering,
    • fortsette sin personlige eller faglige utvikling.
    Kommentar: 

    Etter- og videreutdanning er en del av den livslange læringen og kan omfatte alle typer utdanning (allmenn, spesialisert, yrkesrettet, formell, uformell osv.). Den har svært mye å si for en persons sysselsettingsevne.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF)

    Definisjon: 

    Et referanseverktøy for å beskrive og sammenligne kvalifikasjonsnivåer i kvalifikasjonssystemene som er utviklet på nasjonalt eller internasjonalt plan eler i enkelte sektorer.

    Kommentar: 
    • hovedelementene i EQF er et sett med åtte referansenivåer beskrevet med utgangspunkt i læringsutbytte (en kombinasjon av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse) og mekanismer og prinsipper for frivillig samarbeid;
    • de åtte nivåene omfatter hele kvalifikasjonsspekteret, fra de som anerkjenner grunnleggende kunnskap, ferdigheter og kompetanse, til de som gis på høyeste mulige nivå innenfor universitetsutdanning og yrkesrettet opplæring;
    • EQF er et oversettingsverktøy for kvalifikasjonssystemer.
    Kilde: 
    basert på European Commission, 2006a.
  • europeisk poengsystem for yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET)

    Definisjon: 

    En metode der kvalifikasjoner uttrykkes som enheter av læringsutbytte, der hver enhet tildeles poeng, i kombinasjon med en metode for godkjenning av læringsutbyttet. Målet med dette systemet er å fremme

    • mobiliteten til personer under opplæring,
    • akkumulering og overføring samt godkjenning og anerkjennelse av læringsutbytte (enten formelt, ikke formelt eller uformelt) oppnådd i ulike land,
    • innføring av livslang læring, klarhet i kvalifikasjoner,
    • gjensidig tillit og samarbeid mellom tilbydere av yrkesrettet opplæring og utdanning i Europa.
    Kommentar: 

    ECVET baserer seg på at man beskriver kvalifikasjoner i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse), inndelt i overførbare og akkumulerbare læringsenheter som tildeles poeng og registreres i et personlig oversikt over læringsutbytte.

    Kilde: 
    Cedefop; European Commission, 2006c.
  • europeisk styringsmåte

    Definisjon: 

    Reglene, framgangsmåtene og praksisen som anvendes ved utøvelse av myndighet på europeisk plan.

    Kommentar: 
    • styringsmåten må sikre at offentlige ressurser og problemer håndteres virkningsfullt og effektivt og i tråd med samfunnets viktigste behov;
    • en effektiv styringsmåte bygger på allmenn deltakelse, sosialt ansvar, gjennomsiktighet, effektivitet og sammenheng.
    Kilde: 
    basert på Eurovoc Thesaurus, 2005.
  • europeisk system for overføring og akkumulering av studiepoeng (ECTS)

    Definisjon: 

    En systematisk metode for å beskrive et høyere utdannings- eller opplæringsprogram ved å tildele studiepoeng til de ulike delene (moduler, kurs, utplassering, arbeid med avhandling osv.). Hensikten er å

    • gjøre det lettere å forstå og sammenligne studieprogrammer for alle studenter, innenlandske som utenlandske,
    • fremme studenters mobilitet og anerkjennelse av formell, ikke-formell og uformell læring,
    • bistå universiteter med å organisere og revidere studieprogrammene.
    Kommentar: 

    ECTS er basert på den arbeidsmengden studentene må gjennom for å nå målsetningene i et program, definert som oppnåelig læringsutbytte. Studentenes arbeidsmengde i et heltids studieprogram i Europa utgjør i de fleste tilfeller ca. 1500-1800 timer per år, og i disse tilfellene utgjør ett poeng ca. 25 30 arbeidstimer. Personer som kan dokumentere et tilsvarende læringsutbytte, oppnådd i andre læringsmiljøer, kan få dette anerkjent og få poeng (fritak) fra organene som utsteder vitnemål.

    Kilde: 
    basert på European Commission, 2004.