You are here

Ordliste

A | D | E | F | G | H | I | K | L | M | N | O | P | S | T | U | V | Y
  • kjernekompetanse/nøkkelferdigheter

    Definisjon: 

    Summen av ferdigheter (grunnleggende og nye grunnleggende ferdigheter) som kreves for å leve i et moderne kunnskapssamfunn.

    Kommentar: 

    Ifølge Kommisjonens rekommandasjon om kjernekompetanse for livslang læring omfatter kjernekompetanse følgende åtte kompetanseområder:

    • kommunikasjon på morsmålet;
    • kommunikasjon på fremmedspråk;
    • kompetanse i matematikk, vitenskap og teknologi;
    • digital kompetanse;
    • læringskompetanse;
    • mellommenneskelig, tverrkulturell og sosial kompetanse, og sivil kompetanse;
    • entreprenørskap;
    • kulturforståelse.
    Kilde: 
    Cedefop, 2004; European Commission, 2006b.
  • klarhet i kvalifikasjoner

    Definisjon: 

    Betegner i hvilken grad kvalifikasjoner, deres innhold og verdi er tydelig og forståelig på (det sektorielle, regionale, nasjonale eller internasjonale) arbeidsmarkedet og i utdannings- og opplæringssystemene.

    Kilde: 
    basert på Cedefop, 2004.
  • knowhow

    Definisjon: 

    Praktisk kunnskap eller fagkunnskap.

    Kilde: 
    basert på New Oxford Dictionary of English, 2001.
  • kompenserende læring

    Definisjon: 

    Læring som har som mål å fylle eventuelle hull som har oppstått under utdanning eller opplæring, i hovedsak for at personene dette gjelder skal kunne delta i opplæring.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004.
  • kompetanse

    Definisjon: 

    Evnen til å anvende et læringsutbytte hensiktsmessig i en bestemt sammenheng (utdanning, arbeid, personlig eller faglig utvikling).

    Kommentar: 

    Kompetanse begrenser seg ikke til kognitive elementer (bruk av teori, begreper eller taus kunnskap), men omfatter også funksjonelle aspekter (bruk av tekniske ferdigheter) samt mellommenneskelige egenskaper (f.eks. sosiale eller organisatoriske evner) og etiske verdier.

    Kilde: 
    Cedefop, 2004; European Commission, 2006a.
  • kunnskap

    Definisjon: 

    Resultatet av bearbeiding av informasjon gjennom læring. Kunnskap er summen av fakta, prinsipper, teorier og praksis som gjelder et fag- eller arbeidsområde.

    Kommentar: 

    Det finnes mange definisjoner på kunnskap. Nåtidens oppfatninger av kunnskap hviler likevel i store trekk på noen grunnleggende distinksjoner:

    • Aristoteles skilte mellom teoretisk og praktisk logikk. I tråd med dette skiller moderne teoretikere (Alexander et al., 1991) mellom deklarativ (teoretisk) kunnskap og prosessuell (praktisk) kunnskap.
      • Deklarativ kunnskap omfatter erklæringer om spesifikke hendelser, fakta og empiriske generaliseringer, samt mer grunnleggende prinsipper om virkelighetens natur.
      • Prosessuell kunnskap omfatter heuristikk, metoder, planer, praksis, prosedyrer, rutiner, strategier, taktikk, teknikker og smarte påfunn (Ohlsson, 1994).
    • Det er mulig å skille mellom kunnskapsformer som representerer forskjellige måter å lære om verden. Det er gjort flere forsøk på å lage slike lister, og følgende kategorier synes å forekomme ofte:
      • objektiv (naturlig/vitenskapelig) kunnskap, vurderes på grunnlag av visshet;
      • subjektiv (litterær/estetisk) kunnskap, vurderes på grunnlag av ekthet;
      • moralsk (menneskelig/normativ) kunnskap, vurderes på grunnlag av kollektiv aksept (riktig/galt);
      • religiøs/guddommelig kunnskap, vurderes med hensyn til en guddommelig myndighet (Gud).

    Den underliggende forståelsen av kunnskap ligger til grunn for spørsmålene vi stiller, metodene vi bruker og svarene vi gir i vår søken etter kunnskap.

    • Kunnskap omfatter taus og eksplisitt kunnskap.
      • Taus kunnskap (Polanyi, 1967) er kunnskap som elevene har og som påvirker den kognitive prosessen. Det er imidlertid ikke sikkert at de uttrykker den eller er klar over den.
      • Eksplisitt kunnskap er kunnskap som elevene er bevisst på, også taus kunnskap som antar en eksplisitt form ved å bli et ”tankeobjekt” (Prawat, 1989).
    Kilde: 
    Cedefop, 2004; European Commission, 2006a.
  • kunnskapssamfunn / kunnskapsbasert samfunn

    Definisjon: 

    Et samfunn der prosesser og praksis er basert på produksjon, distribusjon og bruk av kunnskap.

    Kilde: 
    Cedefop, 2001 in European Commission, 2001.
  • kvalifikasjon

    Definisjon: 

    Termen “kvalifikasjon” rommer flere betydninger:

    • Formell kvalifikasjon: Det formelle resultatet (vitnemål, diplom eller tittel) av en vurderings- og godkjenningsprosess som oppnås når et vedkommende organ avgjør at en person har oppnådd et læringsutbytte i henhold til gitte standarder og/eller har den nødvendige kompetansen for å utføre et arbeid innenfor et bestemt fagområde. En kvalifikasjon innebærer en offisiell anerkjennelse av verdien av læringsutbyttet på arbeidsmarkedet og innen utdanning og opplæring. En kvalifikasjon kan innebære en lovfestet rettighet til å utøve et yrke (OECD).
    • Krav til kvalifikasjoner: Kunnskap, evner og ferdigheter som kreves for å utføre bestemte oppgaver knyttet til en bestemt stilling (ILO).
    Kilde: 
    basert på Eurydice, 2006; European Training Foundation, 1997; OECD, 2007; ILO, 1998.
  • kvalifikasjonsrammeverk

    Definisjon: 

    Et verktøy for å utvikle og klassifisere kvalifikasjoner (f.eks. på nasjonalt nivå eller sektornivå) i henhold til gitte kriterier (f.eks. ved hjelp av deskriptorer) for bestemte nivåer av læringsutbytte.

    Kommentar: 

    Et kvalifikasjonsrammeverk kan brukes til å

    • utarbeide nasjonale standarder for kunnskap, ferdigheter og kompetanse;
    • styrke kvaliteten på utdanningen;
    • skape et system for samordning og/eller integrering av kvalifikasjoner og gjøre det mulig å sammenligne kvalifikasjoner ved å relatere dem til hverandre;
    • fremme tilgang til læring, overføring av læringsutbytte og framgang i læringen.
    Kilde: 
    basert på European Commission, 2006a; OECD, 2007.
  • kvalifikasjonssystem

    Definisjon: 

    Alle aktiviteter i forbindelse med anerkjennelse av læringsutbytte og andre ordninger som knytter utdanning og opplæring til arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet. Disse aktivitetene omfatter:

    • fastsettelse av en kvalifikasjonspolitikk, utforming og gjennomføring av opplæring, institusjonelle ordninger, finansiering, kvalitetssikring,
    • vurdering, godkjenning og attestering av læringsutbytte.
    Kommentar: 

    a national qualifications system may be composed of several subsystems and may include a national qualifications framework.

    Kilde: 
    basert på European Commission, 2006a.