Ordliste
Terminologi for europeisk utdannings- og opplæringspolitikk
Denne termlisten definerer 100 utvalgte termer fra området utdannings- og opplæringspolitikk i Europa. Den er beregnet på forskere og utøvere og ellers på alle som er involvert i utdannings- og opplæringspolitikk. Den inneholder ingen uttømmende liste over fagterminologi, men definerer nøkkeltermer som er viktige for forståelsen av den nåværende utdannings- og opplæringspolitikken i Europa.
Denne termlisten er utarbeidet i samarbeid med European Training Foundation (ETF), EU-kommisjonen (Generaldirektoratet for utdanning og kultur) og Eurydice (EUs informasjonsnettverk for utdanning i Europa). Den tar hensyn til flere viktige utdanningspolitiske utviklingstrekk i senere tid, særlig:
- opprettelsen av et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF), et referanseverktøy for å sammenligne kvalifikasjonsnivåer i de enkelte lands systemer og på tvers av sektorer, og;
- utarbeidingen av et europeisk poengsystem for yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET), utformet for å tilrettelegge for internasjonal overføring, akkumulering og anerkjennelse av læringsutbytte.
Søk etter nøkkelord/term
-
akkreditering av en utdannings- eller opplæringstilbyder
- Definisjon
- En kvalitetssikringsprosess der en utdannings- eller opplæringstilbyder får akkreditert status, det vil si at den er blitt godkjent av vedkommende juridiske eller faglige myndigheter fordi den oppfyller visse forhåndsbestemte standarder.
- Comments
- source
- omarbeidet fra Canadian Information Centre for International Credentials.
- Relaterte uttrykk
-
akkreditering av et utdannings- eller opplæringsprogram
- Definisjon
- En kvalitetssikringsprosess der et utdannings- eller opplæringsprogram får akkreditert status, det vil si at det er blitt godkjent av vedkommende juridiske eller faglige myndigheter fordi det oppfyller visse forhåndsbestemte standarder.
- Comments
- source
- omarbeidet fra Canadian Information Centre for International Credentials.
- Relaterte uttrykk
-
analyse av opplæringsbehov
- Definisjon
- En systematisk analyse av det nåværende og fremtidige behovet for ferdigheter i forhold til tilgjengelige ferdigheter med tanke på å gjennomføre en effektiv opplæringsstrategi.
- Comments
- En analyse av opplæringsbehov bygger på: (a) identifikasjon av behovet for ferdigheter (b) vurdering av ferdighetene som finnes i arbeidsstyrken og (c) evaluering av ferdighetshull og –mangler. En analyse av opplæringsbehov kan gjennomføres på individuelt, organisatorisk, sektorielt, nasjonalt eller internasjonalt plan. Den kan fokusere på kvantitative eller kvalitative aspekter (for eksempel opplæringens nivå og type) og bør sikre at opplæringen er virkningsfull og kostnadseffektiv.
- source
- Cedefop.
- Relaterte uttrykk
- planlegging og utforming av opplæringskurs
-
anerkjennelse av læringsutbytte
- Definisjon
- (a) Formell anerkjennelse: En prosess der det gis offisiell status til ferdigheter og kompetanse, enten gjennom utstedelse av kvalifikasjoner (vitnemål, diplomer eller titler), eller tildeling av ekvivalens, studiepoeng eller fritak, eller godkjenning av oppnådde ferdigheter og/eller kompetanse, og/eller (b) sosial anerkjennelse: økonomiske og sosiale aktørers anerkjennelse av verdien av ferdigheter og/eller kompetanse.
- Comments
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- attestering av læringsutbytte, gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner, godkjenning av læringsutbytte
-
attestering av læringsutbytte
- Definisjon
- En prosess der det utstedes et vitnemål, diplom eller en tittel som en formell bekreftelse på at læringsutbyttet (kunnskaper, knowhow, ferdigheter og/eller kompetanse) som en person har oppnådd, er blitt vurdert og godkjent av et behørig organ i forhold til en forhåndsdefinert standard.
- Comments
- Attestering kan godkjenne læringsutbytter som er oppnådd i et formelt, ikke-formelt eller uformelt miljø.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- vurdering av læringsutbytte, utstedende organ, vitnemål/diplom/tittel, kvalifikasjon, godkjenning av læringsutbytte
-
digital kompetanse
- Definisjon
- Evnen til å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- grunnleggende ferdigheter i informasjons- og kommunikasjons¬teknologi (IKT), digitalt skille / digital kløft, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kjernekompetanse/nøkkelferdigheter
-
digitalt skille / digital kløft
- Definisjon
- Skillet i en befolkning mellom de som har tilgang til og kan benytte seg av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og de som ikke kan det.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- grunnleggende ferdigheter i informasjons- og kommunikasjons¬teknologi (IKT), informasjons- og kommunikasjonsteknologi
-
e-læring
- Definisjon
- Læring som støttes av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
- Comments
- E-læring er ikke begrenset til ”digital kompetanse” (tilegning av IKT-ferdigheter). Det kan omfatte mange formater og sammensatte metoder: bruk av programvare, Internett, CD-ROM, online-undervisning eller andre elektroniske eller interaktive medier. E-læring kan være et verktøy i fjernundervisning, men også gjøre nytte i tradisjonell undervisning.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- digital kompetanse, fjernundervisning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi
-
enhet (ECVET)
- Definisjon
- Summen av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse som utgjør en sammenhengende del av en kvalifikasjon. En enhet kan være den minste delen av en kvalifikasjon som kan vurderes, overføres, godkjennes og eventuelt attesteres. En enhet kan være spesifikk for en enkelt kvalifikasjon eller felles for flere kvalifikasjoner.
- Comments
- Egenskapene til en enhet (innhold, størrelse, samlet antall enheter som utgjør en kvalifikasjon osv.) defineres av vedkommende organ som er ansvarlig for kvalifikasjonen på det aktuelle nivået. Definisjonen og beskrivelsen av enheter kan variere avhengig av kvalifikasjonssystemet og prosedyrene til det vedkommende organet. I ECVET-systemet foreslår man at følgende oppgis for hver enhet: enhetens generiske navn, kunnskapen, ferdigheten og kompetansen som enheten inneholder, kriteriene for vurdering av det tilhørende læringsutbyttet.
- source
- European Commission, 2006c.
- Relaterte uttrykk
- europeisk poengsystem for yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET), europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF)
-
etter- og videreutdanning
- Definisjon
- Utdanning og opplæring etter grunnutdanning og grunnopplæring eller etter inntreden i arbeidslivet for å hjelpe enkeltpersoner med å forbedre eller oppdatere sine kunnskaper og/eller ferdigheter, tilegne seg nye ferdigheter med tanke på et karriereskifte eller omskolering, fortsette sin personlige eller faglige utvikling.
- Comments
- Etter- og videreutdanning er en del av den livslange læringen og kan omfatte alle typer utdanning (allmenn, spesialisert, yrkesrettet, formell, uformell osv.). Den har svært mye å si for en persons sysselsettingsevne.
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- Voksenopplæring, kompenserende læring, grunnutdanning og grunnopplæring, livslang læring
-
europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF)
- Definisjon
- Et referanseverktøy for å beskrive og sammenligne kvalifikasjonsnivåer i kvalifikasjonssystemene som er utviklet på nasjonalt eller internasjonalt plan eler i enkelte sektorer.
- Comments
- Hovedelementene i EQF er et sett med åtte referansenivåer beskrevet med utgangspunkt i læringsutbytte (en kombinasjon av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse) og mekanismer og prinsipper for frivillig samarbeid. De åtte nivåene omfatter hele kvalifikasjonsspekteret, fra de som anerkjenner grunnleggende kunnskap, ferdigheter og kompetanse, til de som gis på høyeste mulige nivå innenfor universitetsutdanning og yrkesrettet opplæring. EQF er et oversettingsverktøy for kvalifikasjonssystemer.
- source
- basert på European Commission, 2006a.
- Relaterte uttrykk
- kvalifikasjonsrammeverk, kvalifikasjonssystem
-
europeisk poengsystem for yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET)
- Definisjon
- En metode der kvalifikasjoner uttrykkes som enheter av læringsutbytte, der hver enhet tildeles poeng, i kombinasjon med en metode for godkjenning av læringsutbyttet. Målet med dette systemet er å fremme mobiliteten til personer under opplæring, akkumulering og overføring samt godkjenning og anerkjennelse av læringsutbytte (enten formelt, ikke formelt eller uformelt) oppnådd i ulike land, innføring av livslang læring, klarhet i kvalifikasjoner, gjensidig tillit og samarbeid mellom tilbydere av yrkesrettet opplæring og utdanning i Europa.
- Comments
- ECVET baserer seg på at man beskriver kvalifikasjoner i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse), inndelt i overførbare og akkumulerbare læringsenheter som tildeles poeng og registreres i et personlig oversikt over læringsutbytte.
- source
- Cedefop; European Commission, 2006c.
- Relaterte uttrykk
- poengsystem, europeisk system for overføring og akkumulering av studiepoeng (ECTS)
-
europeisk styringsmåte
- Definisjon
- Reglene, framgangsmåtene og praksisen som anvendes ved utøvelse av myndighet på europeisk plan.
- Comments
- Styringsmåten må sikre at offentlige ressurser og problemer håndteres virkningsfullt og effektivt og i tråd med samfunnets viktigste behov. En effektiv styringsmåte bygger på allmenn deltakelse, sosialt ansvar, gjennomsiktighet, effektivitet og sammenheng.
- source
- basert på Eurovoc Thesaurus, 2005.
- Relaterte uttrykk
-
europeisk system for overføring og akkumulering av studiepoeng (ECTS)
- Definisjon
- En systematisk metode for å beskrive et høyere utdannings- eller opplæringsprogram ved å tildele studiepoeng til de ulike delene (moduler, kurs, utplassering, arbeid med avhandling osv.). Hensikten er å gjøre det lettere å forstå og sammenligne studieprogrammer for alle studenter, innenlandske som utenlandske, fremme studenters mobilitet og anerkjennelse av formell, ikke-formell og uformell læring, bistå universiteter med å organisere og revidere studieprogrammene.
- Comments
- ECTS er basert på den arbeidsmengden studentene må gjennom for å nå målsetningene i et program, definert som oppnåelig læringsutbytte. Studentenes arbeidsmengde i et heltids studieprogram i Europa utgjør i de fleste tilfeller ca. 1500-1800 timer per år, og i disse tilfellene utgjør ett poeng ca. 25 30 arbeidstimer. Personer som kan dokumentere et tilsvarende læringsutbytte, oppnådd i andre læringsmiljøer, kan få dette anerkjent og få poeng (fritak) fra organene som utsteder vitnemål.
- source
- basert på European Commission, 2004.
- Relaterte uttrykk
-
ferdigheter
- Definisjon
- Evnen til å utføre oppgaver og løse problemer.
- Comments
- source
- Cedefop; European Commission, 2006a.
- Relaterte uttrykk
- kompetanse, knowhow, kunnskap
-
ferdigheter i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
- Definisjon
- Ferdighetene som trengs for å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) effektivt.
- Comments
- I en rapport om IKT-ferdigheter og sysselsetting foreslår OECD en enkel klassifisering: profesjonelle IKT-ferdigheter: evnen til å bruke avanserte IKT-verktøyer og/eller utvikle, reparere og lage slike verktøyer, anvendte IKT-ferdigheter: evnen til å bruke enkle IKT-verktøyer i vanlige arbeidsmiljøer (ikke IT-stillinger), grunnleggende IKT-ferdigheter eller ”IKT-kompetanse”: evnen til å bruke IKT til grunnleggende oppgaver og som læringsverktøy.
- source
- Cedefop, 2004; Lopez-Bassols.
- Relaterte uttrykk
- grunnleggende ferdigheter i informasjons- og kommunikasjons¬teknologi (IKT)
-
ferdighetsoversikt
- Definisjon
- En analyse av en persons kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, inkludert vedkommendes evner til og motivasjon for å definere et karriereprosjekt og/eller planlegge en yrkesmessig omlegging eller opplæring.
- Comments
- En ferdighetsoversikt skal hjelpe personer med å analysere karrieren så langt, selv vurdere sin posisjon i arbeidsmarkedet, forberede seg med tanke på godkjenning av ikke-formelt eller uformelt læringsutbytte, planlegge den videre karriereveien.
- source
- basert på Code du travail français, 2003; Cedefop.
- Relaterte uttrykk
- uformell læring, ikke-formell læring, godkjenning av læringsutbytte
-
fjernundervisning
- Definisjon
- Utdanning og opplæring som formidles på avstand gjennom kommunikasjonsmedier: bøker, radio, TV, telefon, korrespondanse, datamaskin eller video.
- Comments
- source
- basert på ILO, 1979.
- Relaterte uttrykk
- e-læring, åpen læring
-
formell læring
- Definisjon
- Læring som foregår i organiserte og strukturerte omgivelser (f.eks. i en utdannings- eller opplæringsinstitusjon eller på arbeidsplassen), og uttrykkelig anses som læring (når det gjelder målsetninger, tidsbruk og ressurser). Formell læring er tilsiktet fra elevens synspunkt. Den fører vanligvis til godkjenning og attestering.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- vitnemål/diplom/tittel, uformell læring, læring, ikke-formell læring
-
første trinn i høyere utdanning (ISCED 5)
- Definisjon
- Dette nivået omfatter høyere utdanning som er (a) allment innrettet (type A), for det meste teoretisk, (b) yrkesrettet (type B), vanligvis kortere enn type A og tilpasset inntreden på arbeidsmarkedet. Type A-programmer gir tilgang til avansert forskning og yrker der det stilles høye krav til ferdigheter. Type B-programmer forbereder studentene på direkte inntreden i et bestemt yrke. Opptak til ISCED nivå 5 forutsetter som regel fullført utdanning på ISCED nivå 3 eller 4.
- Comments
- Programmer på nivå 5A med allmenn innretning faller som regel utenfor rammen for yrkesrettet utdanning og opplæring.
- source
- Unesco, 1997; Eurydice, 2006.
- Relaterte uttrykk
- ungdomsskoleutdanning (ISCED 2), utdanning mellom videregående nivå og universitets- og høyskolenivå (ISCED 4), videregående utdanning (ISCED 3)
-
frafall
- Definisjon
- Å trekke seg fra et utdannings- eller opplæringsprogram før det er fullført.
- Comments
- På engelsk viser termen ”dropout” både til prosessen (å slutte på skolen for tidlig) og personene (de som slutter på skolen for tidlig / skoledroppere) som ikke fullfører et kurs, Foruten betydningen av personer som slutter på skolen for tidlig, kan termen ”frafall” vise til personer som har fullført utdanning eller opplæring, men ikke bestått eksamen.
- source
- basert på Ohlsson, 1994.
- Relaterte uttrykk
-
gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner
- Definisjon
- Et eller flere lands eller en eller flere organisasjoners anerkjennelse av kvalifikasjoner (vitnemål, diplomer eller titler) utstedt i (eller av) et eller flere andre land eller andre organisasjoner.
- Comments
- Gjensidig anerkjennelse kan være bilateral (mellom to land eller organisasjoner) eller multilateral (f.eks. innenfor Den europeiske union eller mellom selskaper i samme sektor).
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- anerkjennelse av læringsutbytte
-
godkjenning av læringsutbytte
- Definisjon
- Bekreftelse fra et vedkommende organ på at læringsutbyttet (kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse) som en person har tilegnet seg i et formelt, ikke-formelt eller uformelt miljø, er blitt vurdert opp mot forhåndsdefinerte kriterier og samsvarer med kravene i en godkjenningsstandard. Godkjenning vil som regel føre til attestering.
- Comments
- source
- Cedefop.
- Relaterte uttrykk
- vurdering av læringsutbytte, attestering av læringsutbytte
-
grunnleggende ferdigheter
- Definisjon
- Ferdigheter som kreves for å leve i dagens samfunn, f.eks. lytte, snakke, lese, skrive og regne.
- Comments
- Grunnleggende ferdigheter og nye grunnleggende ferdigheter utgjør til sammen kjernekompetanse.
- source
- Cedefop, Bjørnåvold, 2000; Cedefop, Tissot, 2000; Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- grunnleggende ferdigheter i informasjons- og kommunikasjons¬teknologi (IKT), kjernekompetanse/nøkkelferdigheter, nye grunnleggende ferdigheter
-
grunnleggende ferdigheter i informasjons- og kommunikasjons¬teknologi (IKT)
- Definisjon
- Ferdigheter som kreves for å kunne benytte effektivt de grunnleggende funksjonene i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (særlig tekst-, bilde- og databehandling, Internett og e-post).
- Comments
- Enkelte forfattere inkluderer også maskinvareferdigheter (tilkoblingsenheter, installering av programvare, oppretting av enkle feil) eller ytterligere programvareferdigheter (bruk av et presentasjonsprogram eller regneark, filbehandling, uttrekking av data osv.). Andre igjen mener at grunnleggende IKT-ferdigheter nå er en del av kjernekompetansen.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- grunnleggende ferdigheter, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kjernekompetanse/nøkkelferdigheter, nye grunnleggende ferdigheter
-
grunnutdanning og grunnopplæring
- Definisjon
- Allmenn eller yrkesrettet utdanning og opplæring som gjennomføres innenfor grunnutdanningssystemet, vanligvis før man blir yrkesaktiv.
- Comments
- Opplæring som skjer etter at man er blitt yrkesaktiv, kan i noen tilfeller anses som grunnopplæring (f.eks. omskolering). Grunnutdanning og grunnopplæring kan skje på alle nivåer i allmenne eller yrkesrettede utdanningsveier (heltidsskole eller vekselopplæring) eller læretid.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- obligatorisk skolegang, etter- og videreutdanning
-
humankapital
- Definisjon
- Kunnskaper, ferdigheter og kompetanse og egenskaper hos enkeltpersoner som tilrettelegger for personlig, sosial og økonomisk velferd.
- Comments
- source
- OECD, 2001.
- Relaterte uttrykk
-
kjernekompetanse/nøkkelferdigheter
- Definisjon
- Summen av ferdigheter (grunnleggende og nye grunnleggende ferdigheter) som kreves for å leve i et moderne kunnskapssamfunn.
- Comments
- Ifølge Kommisjonens rekommandasjon om kjernekompetanse for livslang læring omfatter kjernekompetanse følgende åtte kompetanseområder: kommunikasjon på morsmålet kommunikasjon på fremmedspråk, kompetanse i matematikk, vitenskap og teknologi, digital kompetanse, læringskompetanse, mellommenneskelig, tverrkulturell og sosial kompetanse, og sivil kompetanse, entreprenørskap, kulturforståelse.
- source
- Cedefop, 2004; European Commission, 2006b.
- Relaterte uttrykk
- grunnleggende ferdigheter, nye grunnleggende ferdigheter
-
klarhet i kvalifikasjoner
- Definisjon
- Betegner i hvilken grad kvalifikasjoner, deres innhold og verdi er tydelig og forståelig på (det sektorielle, regionale, nasjonale eller internasjonale) arbeidsmarkedet og i utdannings- og opplæringssystemene.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- sammenlignbarhet mellom kvalifikasjoner, gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner
-
knowhow
- Definisjon
- Praktisk kunnskap eller fagkunnskap.
- Comments
- source
- basert på New Oxford Dictionary of English, 2001.
- Relaterte uttrykk
-
kompenserende læring
- Definisjon
- Læring som har som mål å fylle eventuelle hull som har oppstått under utdanning eller opplæring, i hovedsak for at personene dette gjelder skal kunne delta i opplæring.
- Comments
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- Voksenopplæring, grunnleggende ferdigheter
-
kompetanse
- Definisjon
- Evnen til å anvende et læringsutbytte hensiktsmessig i en bestemt sammenheng (utdanning, arbeid, personlig eller faglig utvikling).
- Comments
- Kompetanse begrenser seg ikke til kognitive elementer (bruk av teori, begreper eller taus kunnskap), men omfatter også funksjonelle aspekter (bruk av tekniske ferdigheter) samt mellommenneskelige egenskaper (f.eks. sosiale eller organisatoriske evner) og etiske verdier.
- source
- Cedefop, 2004; European Commission, 2006a.
- Relaterte uttrykk
- knowhow, kunnskap, ferdigheter
-
kunnskap
- Definisjon
- Resultatet av bearbeiding av informasjon gjennom læring. Kunnskap er summen av fakta, prinsipper, teorier og praksis som gjelder et fag- eller arbeidsområde.
- Comments
- Det finnes mange definisjoner på kunnskap. Nåtidens oppfatninger av kunnskap hviler likevel i store trekk på noen grunnleggende distinksjoner: (a) Aristoteles skilte mellom teoretisk og praktisk logikk. I tråd med dette skiller moderne teoretikere (Alexander et al., 1991) mellom deklarativ (teoretisk) kunnskap og prosessuell (praktisk) kunnskap. Deklarativ kunnskap omfatter erklæringer om spesifikke hendelser, fakta og empiriske generaliseringer, samt mer grunnleggende prinsipper om virkelighetens natur. Prosessuell kunnskap omfatter heuristikk, metoder, planer, praksis, prosedyrer, rutiner, strategier, taktikk, teknikker og smarte påfunn (Ohlsson, 1994). (b) Det er mulig å skille mellom kunnskapsformer som representerer forskjellige måter å lære om verden. Det er gjort flere forsøk på å lage slike lister, og følgende kategorier synes å forekomme ofte: objektiv (naturlig/vitenskapelig) kunnskap, vurderes på grunnlag av visshet, subjektiv (litterær/estetisk) kunnskap, vurderes på grunnlag av ekthet, moralsk (menneskelig/normativ) kunnskap, vurderes på grunnlag av kollektiv aksept (riktig/galt), religiøs/guddommelig kunnskap, vurderes med hensyn til en guddommelig myndighet (Gud) Den underliggende forståelsen av kunnskap ligger til grunn for spørsmålene vi stiller, metodene vi bruker og svarene vi gir i vår søken etter kunnskap. (c) Kunnskap omfatter taus og eksplisitt kunnskap. Taus kunnskap (Polanyi, 1967) er kunnskap som elevene har og som påvirker den kognitive prosessen. Det er imidlertid ikke sikkert at de uttrykker den eller er klar over den. Eksplisitt kunnskap er kunnskap som elevene er bevisst på, også taus kunnskap som antar en eksplisitt form ved å bli et ”tankeobjekt” (Prawat, 1989).
- source
- Cedefop, 2004; European Commission, 2006a.
- Relaterte uttrykk
- kompetanse, knowhow, læring, læringsutbytte/læringsresultat, ferdigheter
-
kunnskapssamfunn / kunnskapsbasert samfunn
- Definisjon
- Et samfunn der prosesser og praksis er basert på produksjon, distribusjon og bruk av kunnskap.
- Comments
- source
- Cedefop, 2001 in European Commission, 2001.
- Relaterte uttrykk
-
kvalifikasjon
- Definisjon
- Termen “kvalifikasjon” rommer flere betydninger: Formell kvalifikasjon: Det formelle resultatet (vitnemål, diplom eller tittel) av en vurderings- og godkjenningsprosess som oppnås når et vedkommende organ avgjør at en person har oppnådd et læringsutbytte i henhold til gitte standarder og/eller har den nødvendige kompetansen for å utføre et arbeid innenfor et bestemt fagområde. En kvalifikasjon innebærer en offisiell anerkjennelse av verdien av læringsutbyttet på arbeidsmarkedet og innen utdanning og opplæring. En kvalifikasjon kan innebære en lovfestet rettighet til å utøve et yrke (OECD). Krav til kvalifikasjoner: Kunnskap, evner og ferdigheter som kreves for å utføre bestemte oppgaver knyttet til en bestemt stilling (ILO).
- Comments
- source
- basert på Eurydice, 2006; European Training Foundation, 1997; OECD, 2007; ILO, 1998.
- Relaterte uttrykk
- attestering av læringsutbytte, kompetanse, europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF), formell læring, uformell læring, læringsutbytte/læringsresultat, ikke-formell læring, lovregulert yrke, ferdigheter
-
kvalifikasjonsrammeverk
- Definisjon
- Et verktøy for å utvikle og klassifisere kvalifikasjoner (f.eks. på nasjonalt nivå eller sektornivå) i henhold til gitte kriterier (f.eks. ved hjelp av deskriptorer) for bestemte nivåer av læringsutbytte.
- Comments
- Et kvalifikasjonsrammeverk kan brukes til å utarbeide nasjonale standarder for kunnskap, ferdigheter og kompetanse, styrke kvaliteten på utdanningen, skape et system for samordning og/eller integrering av kvalifikasjoner og gjøre det mulig å sammenligne kvalifikasjoner ved å relatere dem til hverandre, fremme tilgang til læring, overføring av læringsutbytte og framgang i læringen.
- source
- basert på European Commission, 2006a; OECD, 2007.
- Relaterte uttrykk
- europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF), kvalifikasjonssystem
-
kvalifikasjonssystem
- Definisjon
- Alle aktiviteter i forbindelse med anerkjennelse av læringsutbytte og andre ordninger som knytter utdanning og opplæring til arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet. Disse aktivitetene omfatter: fastsettelse av en kvalifikasjonspolitikk, utforming og gjennomføring av opplæring, institusjonelle ordninger, finansiering, kvalitetssikring, vurdering, godkjenning og attestering av læringsutbytte.
- Comments
- source
- basert på European Commission, 2006a.
- Relaterte uttrykk
- vurdering av læringsutbytte, attestering av læringsutbytte, kvalifikasjonsrammeverk, godkjenning av læringsutbytte
-
læreplan
- Definisjon
- En oversikt over aktiviteter som gjennomføres for å utforme, organisere og planlegge en utdannings- eller opplæringsaktivitet, deriblant definisjonen av læringsmål, innhold, metoder (inkludert vurdering) og materiale, samt ordninger for opplæring av lærere og undervisningspersonell.
- Comments
- Termen ”læreplan” viser til utformingen, organiseringen og planleggingen av læringsaktivitetene, mens termen ”program” viser til gjennomføringen av aktivitetene.
- source
- basert på Cedefop, 2004; Landsheere, 1979.
- Relaterte uttrykk
- utdannings- eller opplæringsprogram
-
lærer
- Definisjon
- En person hvis funksjon er å formidle kunnskap, knowhow eller ferdigheter til elever i en utdannings- eller opplæringsinstitusjon.
- Comments
- En lærer kan utføre flere oppgaver, som å organisere og gjennomføre opplæringsprogrammer/-kurs eller formidle kunnskap, det være seg allmenn eller spesifikk, teoretisk eller praktisk. En lærer i en institusjon for yrkesrettet opplæring kan iblant kalles “instruktør”.
- source
- Cedefop, 2004; AFPA 1992.
- Relaterte uttrykk
- læringstilrettelegger, instruktør
-
lærerutdanning
- Definisjon
- Teoretisk eller praktisk utdanning for lærere og instruktører.
- Comments
- Lærerutdanning: er beregnet på lærere/instruktører som enten praktiserer (i) i en stilling som lærer eller instruktør (ii) som yrkesutøvere innenfor et bestemt område der de følger praktikanter i arbeidsmiljøet (tidvise lærere eller instruktører), omfatter et bredt spekter av ferdigheter: fagkunnskaper om det aktuelle fagområdet (generell, teknisk eller vitenskapelig); ferdigheter i utdanning, psykologi og sosiologi; lederferdigheter; kjennskap til arbeidslivet; og kunnskap om opplæringsordninger og målgruppe; omfatter også utdanning i forbindelse med utforming, organisering og gjennomføring av kurs samt innhold i opplæringsaktiviteter, dvs. formidling av kunnskap, knowhow og ferdigheter.
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- læringstilrettelegger, lærer, instruktør
-
Læretid
- Definisjon
- Systematisk, langvarig opplæring som alternerer mellom perioder på arbeidsplassen og perioder på skole eller senter for yrkesrettet opplæring. Lærlingen har et kontraktforhold med arbeidsgiveren og mottar vederlag (lønn eller godtgjøring). Arbeidsgiveren er ansvarlig for å gi lærlingen opplæring som fører til et bestemt yrke.
- Comments
- På fransk viser termen ”apprentissage” både til læretiden og til læringsprosessen (se ”læring”).
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- yrkesrettet vekselopplæring
-
læring
- Definisjon
- En prosess der man bearbeider informasjon, ideer og verdier og dermed tilegner seg kunnskap, knowhow, ferdigheter og/eller kompetanse.
- Comments
- Læring skjer gjennom selvstendig tenkning, rekonstruksjon og sosialt samspill. Læring kan foregå i et formelt, ikke-formelt eller uformelt miljø.
- source
- Cedefop, 2004; European Commission, 2006a.
- Relaterte uttrykk
- formell læring, uformell læring, læring gjennom handling, læring gjennom bruk, ikke-formell læring
-
læring gjennom bruk
- Definisjon
- Å lære ved å bruke verktøy eller utstyr gjentatte ganger, med eller uten instruksjoner på forhånd.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004
- Relaterte uttrykk
- læring, læring gjennom handling
-
læring gjennom handling
- Definisjon
- Å lære ved å utføre en oppgave gjentatte ganger, med eller uten instruksjoner på forhånd.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- læring, læring gjennom bruk
-
læringsfellesskap
- Definisjon
- Et fellesskap som fremmer en læringskultur ved å utvikle effektive lokale samarbeidsforhold mellom alle sektorer i fellesskapet, og som støtter og motiverer enkeltpersoner og organisasjoner til å lære.
- Comments
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- læringsregion
-
læringsinnhold
- Definisjon
- Emnene og aktivitetene som inngår i det en enkeltperson eller elevgruppe lærer i løpet av en læringsprosess.
- Comments
- source
- omarbeidet fra European Training Foundation 1997.
- Relaterte uttrykk
-
læringsorganisasjon
- Definisjon
- En organisasjon som fremmer læring, og hvor enkeltpersoner kan lære og utvikle seg i arbeidssammenheng, til eget, andres og hele organisasjonens beste, og hvor en slik innsats blir offentliggjort og anerkjent.
- Comments
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- læringsfellesskap, læringsregion
-
læringsregion
- Definisjon
- En region der aktører samarbeider for å oppfylle lokale læringsbehov og deler ressurser for å finne felles løsninger.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- læringsfellesskap, læringsorganisasjon
-
læringstilrettelegger
- Definisjon
- Alle som fremmer tilegnelse av kunnskap og ferdigheter ved å opprette et gunstig læringsmiljø, deriblant personer som innehar en undervisnings-, opplærings- inspeksjons- eller veiledningsfunksjon. Tilretteleggeren hjelper eleven med å opparbeide kunnskap og ferdigheter ved å komme med retningslinjer, tilbakemeldinger og råd gjennom hele læringsprosessen.
- Comments
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
-
læringsutbytte/læringsresultat
- Definisjon
- Summen av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse som en person har tilegnet seg og/eller kan demonstrere etter å ha fullført en læringsprosess.
- Comments
- Læringsutbytte kan oppnås i alle typer læringsmiljøer (formelle, ikke-formelle og uformelle).
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- vurdering av læringsutbytte, attestering av læringsutbytte, formell læring, uformell læring, godkjenning av læringsutbytte
-
livslang læring
- Definisjon
- Alle læringsaktiviteter som gjennomføres i løpet av et liv, og som fører til en bedring i kunnskap, knowhow, ferdigheter, kompetanse og/eller kvalifikasjoner av personlige, sosiale og/eller yrkesmessige årsaker.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- Tilpasningsevne, Voksenopplæring, etter- og videreutdanning, livsvid læring
-
livsvid læring
- Definisjon
- Formell, ikke-formell eller uformell læring som skjer i forbindelse med en aktivitet i løpet av livet (personlig, sosial eller yrkesmessig), uansett tidspunkt.
- Comments
- Livsvid læring er en side ved livslang læring.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- Voksenopplæring, etter- og videreutdanning, livslang læring
-
lovregulert yrke
- Definisjon
- En yrkesaktivitet eller en gruppe med yrkesaktiviteter der tilgangen og utøvelsen av aktivitetene (eller en form av dem) er direkte eller indirekte underlagt lover, forskrifter eller administrative bestemmelser med hensyn til kvalifikasjonene som kreves.
- Comments
- source
- basert på European Commission, 2002.
- Relaterte uttrykk
- kvalifikasjon
-
mentorvirksomhet
- Definisjon
- Veiledning og støtte som på ulike måter gis til en yngre person eller novise (f.eks. en person som slutter seg til et nytt læringsfellesskap eller en ny læringsorganisasjon) av en erfaren person som fungerer som rollemodell, rådgiver, veileder, instruktør eller fortrolig.
- Comments
- source
- basert på Bolton, 1980.
- Relaterte uttrykk
- læringsfellesskap, læringsorganisasjon, veiledning
-
mobilitet
- Definisjon
- En persons evne til å bytte og tilpasse seg et nytt arbeidsmiljø.
- Comments
- Mobilitet kan være geografisk eller “funksjonell” (å bytte til en ny stilling i et selskap eller til et nytt yrke). Mobilitet gjør det mulig for enkeltpersoner å tilegne seg nye ferdigheter og dermed øke sysselsettingsevnen.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- Tilpasningsevne, sysselsettingsevne
-
nye grunnleggende ferdigheter
- Definisjon
- Ferdigheter av typen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), fremmedspråk, sosiale ferdigheter, organisasjons- og kommunikasjonsferdigheter, teknologisk kultur, entreprenørskap.
- Comments
- Nye grunnleggende ferdigheter utgjør sammen med grunnleggende ferdigheter den kjernekompetansen som kreves for å kunne fungere i det moderne kunnskapssamfunnet.
- source
- Council of the European Union, 2000.
- Relaterte uttrykk
- grunnleggende ferdigheter, ferdigheter i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kjernekompetanse/nøkkelferdigheter
-
obligatorisk skolegang
- Definisjon
- Minstestandardene og varigheten som ved lov er fastsatt for obligatorisk utdanning.
- Comments
- source
- ILO, 1998.
- Relaterte uttrykk
- grunnutdanning og grunnopplæring, utdanning etter obligatorisk skolegang
-
omskolering
- Definisjon
- Opplæring som gjør det mulig for å tilegne seg nye ferdigheter og på den måten kunne utøve et nytt yrke eller nye yrkesaktiviteter.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- etter- og videreutdanning
-
opplæring på arbeidsplassen
- Definisjon
- Yrkesrettet opplæring på den vanlige arbeidsplassen. Den kan utgjøre hele opplæringen eller kombineres med opplæring utenfor arbeidsplassen.
- Comments
- source
- basert på Unesco, 1979.
- Relaterte uttrykk
- opplæring utenfor arbeidsplassen
-
opplæring utenfor arbeidsplassen
- Definisjon
- Yrkesrettet opplæring på et annet sted enn den vanlige arbeidsplassen. Opplæringen inngår som regel i et opplæringsprogram, der den kombineres med opplæring på arbeidsplassen.
- Comments
- source
- basert på Unesco, 1979.
- Relaterte uttrykk
- opplæring på arbeidsplassen
-
overførbarhet av læringsutbytte
- Definisjon
- I hvilken grad kunnskap, ferdigheter og kompetanse kan brukes i et nytt yrkes- eller utdanningsmiljø, og/eller blir godkjent og attestert.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
-
overgang fra skole eller opplæring til arbeid
- Definisjon
- Overgangen fra utdanning eller opplæring til sysselsetting, som omfatter perioden fra utdanningsslutt til inntreden på arbeidsmarkedet.
- Comments
- Overgangen mellom skolegang og sysselsetting (integrasjonsvei, sysselsettingstype – med hensyn til nivå og status – og varighet) er kompleks. Integrasjon avhenger av mange faktorer (kjønn, alder, kvalifikasjon, sysselsettingspolitikk, veilednings- og rådgivningstilbud osv.).
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
-
planlegging og utforming av opplæringskurs
- Definisjon
- Et sett med ensartede metodiske aktiviteter som brukes til å utforme og planlegge opplæringsinitiativer og –ordninger for å nå fastsatte mål.
- Comments
- Planlegging og utforming av opplæringskurs omfatter analyse av etterspørselen etter og behovet for opplæring, prosjektutforming, samordning og kontroll med gjennomføringen samt vurdering av opplæringsresultatene.
- source
- basert på Le Préau, 2002.
- Relaterte uttrykk
- analyse av opplæringsbehov
-
poengsystem
- Definisjon
- Et verktøy utarbeidet med tanke på akkumulering av læringsutbytter oppnådd i et formelt, ikke-formelt og/eller uformelt miljø, for å tilrettelegge for deres overføring fra ett miljø til et annet for godkjenning og anerkjennelse. Et poengsystem kan utarbeides ved å beskrive et utdannings- eller opplæringsprogram og tildele poeng til de ulike delene (moduler, kurs, utplassering, arbeid med avhandling osv.), eller ved å beskrive en kvalifikasjon ved å dele inn læringsutbyttet i enheter og tildele poeng til hver enhet.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004; European Commission, 2006c.
- Relaterte uttrykk
- europeisk poengsystem for yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET), europeisk system for overføring og akkumulering av studiepoeng (ECTS)
-
sammenlignbarhet mellom kvalifikasjoner
- Definisjon
- I hvilken grad det er mulig å fastsette ekvivalens mellom nivået på og innholdet i kvalifikasjoner (vitnemål, diplomer eller titler) på sektornivå, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.
- Comments
- Sammenlignbarhet mellom kvalifikasjoner øker en persons sysselsettingsevne og mobilitet. Denne termen må ikke forveksles med ”ekvivalens mellom kvalifikasjoner” (som gjelder samsvar mellom verdien av vitnemål eller diplomer).
- source
- Cedefop, Bjørnåvold, 2000.
- Relaterte uttrykk
- gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner
-
sektor
- Definisjon
- En gruppe selskaper med samme økonomiske hovedaktivitet (f.eks. kjemiske stoffer).ellerEn kategori av tverrgående yrkesaktiviteter (f.eks. markedsføring) som er felles for ulike selskaper.
- Comments
- source
- Cedefop; European Commission, 2006a.
- Relaterte uttrykk
-
Sivilsamfunnet
- Definisjon
- En ”tredje sektor” i samfunnet i tillegg til staten og markedet, bestående av institusjoner, grupper og foreninger (organiserte eller uformelle) som kan fungere som mellomledd mellom borgerne og offentlige myndigheter. eller Summen av alle organisasjonsstrukturer der medlemmene har målsettinger og ansvarsområder av allmenn interesse og også fungerer som et mellomledd mellom offentlige myndigheter og borgerne.
- Comments
- source
- (1) Cedefop, 2001 in European Commission, 2004. (2) Economic and Social Committee, 1999.
- Relaterte uttrykk
-
sosial dialog / dialog mellom partene i arbeidslivet
- Definisjon
- Utveksling mellom partene i arbeidslivet for å fremme konsultasjon, dialog og forhandlinger om kollektivavtaler.
- Comments
- Den sosiale dialogen kan være en topartsdialog (mellom representanter for arbeidstakere og arbeidsgivere) eller en trepartsdialog (som også omfatter offentlige myndigheter og/eller representanter for sivilsamfunnet, ikke-statlige organisasjoner osv.). Den sosiale dialogen kan foregå på ulike plan (selskapsplan, sektorplan/tverrsektorielt plan og lokalt/regionalt/nasjonalt/tverrnasjonalt plan). På internasjonalt plan kan den sosiale dialogen være bilateral, trilateral eller multilateral avhengig av antall involverte land.
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- Sivilsamfunnet, sosiale partnere / partene i arbeidslivet
-
sosial integrasjon
- Definisjon
- Integrasjon av enkeltpersoner – eller grupper – i samfunnet som borgere eller som medlemmer av diverse offentlige sosiale nettverk. Sosial integrasjon er sterkt forankret i arbeidsmarkedsintegrasjon og økonomisk integrasjon.
- Comments
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
-
sosiale partnere / partene i arbeidslivet
- Definisjon
- Arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger som utgjør de to sidene i den sosiale dialogen.
- Comments
- Begrepet “sosial partner” oppsto i Frankrike og Tyskland og ble siden tatt i bruk innad i EU. En trepartsdialog mellom partene i arbeidslivet omfatter også offentlige myndigheter og/eller representanter for sivilsamfunnet, ikke-statlige organisasjoner osv.).
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- Sivilsamfunnet, sosial dialog / dialog mellom partene i arbeidslivet
-
standard
- Definisjon
- Forventning, forpliktelse, krav eller forventet norm.
- Comments
- Det skilles mellom flere typer standarder: Med utdanningsstandard menes beskrivelser av fastsatte læringsmål, innhold i læreplaner, opptakskrav samt ressursene som trengs for å oppfylle læringsmålene. Med yrkesstandard menes beskrivelser av fastsatte aktiviteter og oppgaver som tilhører en bestemt jobb eller kunnskapen, ferdighetene og forståelsen som kreves for å utføre en bestemt jobb. Med vurderingsstandard menes beskrivelser av læringsutbyttet som skal vurderes, prestasjonsnivået som skal oppnås av personen som skal vurderes og metodene som brukes. Med godkjenningsstandard menes beskrivelser av læringsutbyttet som skal vurderes, godkjenningsmetodene som brukes samt prestasjonsnivåene som skal oppnås. Med attesteringsstandard menes beskrivelser av reglene for utstedelse av vitnemål eller diplomer samt hvilke rettigheter de medfører. Avhengig av systemet kan disse standardene defineres hver for seg eller inngå i ett dokument.
- source
- Cedefop; ISO, 1996.
- Relaterte uttrykk
-
sysselsettingsevne
- Definisjon
- Kombinasjonen av faktorer som gjør at en person kan forberede seg på og finne arbeid, fortsette å være i arbeid og videreutvikle seg i arbeidsforholdet.
- Comments
- Sysselsettingsevnen til en person avhenger av: personlige egenskaper (inkludert adekvate kunnskaper og ferdigheter),hvordan de personlige egenskapene presenteres på arbeidsmarkedet,de miljømessige og sosiale kontekstene (f.eks. insentiver og muligheter for å oppdatere og få godkjent kunnskaper og ferdigheter) ogden økonomiske konteksten.
- source
- basert på Scottish executive, 2007; The institute for employment studies, 2007.
- Relaterte uttrykk
- Tilpasningsevne, livslang læring, mobilitet
-
tilgang til utdanning og opplæring
- Definisjon
- De vilkår, forhold eller krav (f.eks. kvalifikasjoner, utdanningsnivå, ferdigheter eller arbeidserfaring osv.) som avgjør om en person kan tas opp ved utdannings- eller opplæringsinstitusjoner og delta i utdannings- eller opplæringsprogrammer.
- Comments
- source
- omarbeidet fra Unesco, 1995.
- Relaterte uttrykk
-
Tilpasningsevne
- Definisjon
- En organisasjons eller persons evne til å tilpasse seg nye teknologier, nye markedsforhold og nye arbeidsmønstre.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- sysselsettingsevne, livslang læring
-
uformell læring
- Definisjon
- Læring i forbindelse med daglige aktiviteter knyttet til arbeid, familie eller fritid. Den er ikke organisert eller strukturert med hensyn til målsetninger, tid eller ressurser. Uformell læring er i de fleste tilfeller utilsiktet fra elevens side.
- Comments
- Uformelt læringsutbytte fører som regel ikke til attestering, men kan eventuelt bli godkjent og attestert innenfor rammen av anerkjennelse av tidligere læring. Uformell læring kalles også læring gjennom erfaring eller tilfeldig læring.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- formell læring, læring, læringsutbytte/læringsresultat, ikke-formell læring, godkjenning av læringsutbytte
-
ungdomsskoleutdanning (ISCED 2)
- Definisjon
- Ungdomsskoleutdanning er i regelen en videreføring av de grunnleggende programmene i grunnskoleutdanningen, men undervisningen er gjerne mer fagorientert og ledes oftere av lærere med fagkompetanse.
- Comments
- I noen land kan dette nivået virke som en kunstig inndeling uten noe motstykke i landets utdanningssystem (ni år med grunnutdanning, inkludert ISCED trinn 2). I slike tilfeller kalles nivået ISCED 2 “andre trinn i grunnutdanning”.
- source
- Unesco, 1997; Eurydice, 2006.
- Relaterte uttrykk
- europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF), første trinn i høyere utdanning (ISCED 5), utdanning mellom videregående nivå og universitets- og høyskolenivå (ISCED 4), videregående utdanning (ISCED 3)
-
utdanning etter obligatorisk skolegang
- Definisjon
- Utdanning som følges etter obligatorisk skolegang, hvis nivå og varighet er fastsatt ved lov.
- Comments
- source
- basert på European Training Foundation 1997.
- Relaterte uttrykk
- obligatorisk skolegang
-
utdanning for elever med spesielle behov
- Definisjon
- Utdannings- eller støtteaktiviteter som skal oppfylle de spesielle behovene til funksjonshemmede barn eller til barn som ikke klarer seg på skolen av ulike årsaker som man vet er til hinder for optimal fremgang.
- Comments
- På engelsk er nå termen “special needs edcuation” å foretrekke framfor “special education”. Det gamle begrepet ble stort sett tatt for å vise til utdanning av barn med funksjonshemning, på spesialskoler eller institusjoner som var atskilt fra og utenfor det vanlige skole- og universitetssystemet. I mange land følger i dag en stor andel funksjonshemmede barn utdanningen på institusjoner i det vanlige skolesystemet.
- source
- basert på Unesco, 1997.
- Relaterte uttrykk
-
utdanning mellom videregående nivå og universitets- og høyskolenivå (ISCED 4)
- Definisjon
- Disse programmene ligger i grenseområdet mellom videregående utdanning og høyere utdanning. Hensikten er å utvide kunnskapen til personer som har fullført videregående utdanning. Disse programmene er utviklet for å forberede studentene på studier på første trinn i høyere utdanning eller på direkte inntreden i arbeidsmarkedet. De fører ikke til noen kvalifikasjon på høyere utdanningsnivå.
- Comments
- Studenter på dette nivået vil som regel ha fullført videregående utdanning. Programmene varer vanligvis fra seks måneder til to år (tilsvarende heltid).
- source
- Unesco, 1997; Eurydice, 2006.
- Relaterte uttrykk
- europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF), første trinn i høyere utdanning (ISCED 5), ungdomsskoleutdanning (ISCED 2), videregående utdanning (ISCED 3)
-
utdannings- eller opplæringsforløp
- Definisjon
- Summen av undervisningssekvenser som en person følger for å tilegne seg kunnskap, ferdigheter eller kompetanse.
- Comments
- Et læringsforløp kan kombinere formelle og ikke-formelle undervisningssekvenser som etter godkjenning fører til attestering.
- source
- Cedefop; European Commission, 2006c.
- Relaterte uttrykk
- utdannings- eller opplæringsvei, europeisk poengsystem for yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET), læring, åpen læring
-
utdannings- eller opplæringsprogram
- Definisjon
- En oversikt over aktiviteter, innhold og/eller metoder som brukes for å nå utdannings- eller opplæringsmål (tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og/eller kompetanse), organisert i en logisk rekkefølge i en bestemt tidsperiode.
- Comments
- Termen ”utdannings- eller opplæringsprogram” viser til gjennomføringen av læringsaktivitetene, mens termen ”læreplan” viser til utformingen, organiseringen og planleggingen av aktivitetene.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- utdannings- eller opplæringsprogram
-
utdannings- eller opplæringstilbyder
- Definisjon
- Enhver organisasjon eller person som tilbyr utdannings- eller opplæringstjenester.
- Comments
- Utdannings- og opplæringstilbydere kan være organisasjoner som har spesialisert seg på dette, eller andre, som arbeidsgivere, som tilbyr opplæring som en del av sine forretningsaktiviteter. Opplæringstilbydere kan også være selvstendige yrkesutøvere som tilbyr tjenester.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
-
utdannings- eller opplæringsvei
- Definisjon
- Et sett med beslektede utdannings- eller opplæringsprogrammer som tilbys av skoler, institusjoner for høyere utdanning eller tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring, og som forenkler en persons framgang innenfor en aktivitetssektor eller overgangen fra en sektor til en annen.
- Comments
- source
- Cedefop; European Commission, 2006c.
- Relaterte uttrykk
- utdannings- eller opplæringsforløp
-
utstedende organ
- Definisjon
- Et organ som utsteder kvalifikasjonsbevis (vitnemål, diplomer eller titler) som formelt anerkjenner en persons læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter og/eller kompetanse), etter en vurderings- og godkjenningsprosess.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- vitnemål/diplom/tittel, attestering av læringsutbytte, godkjenning av læringsutbytte
-
veiledning
- Definisjon
- En aktivitet der en elev får veiledning, rådgivning eller tilsyn av en erfaren og kompetent yrkesutøver. Veilederen støtter eleven gjennom hele læringsprosessen (på skole, opplæringssenter eller arbeid).
- Comments
- Veiledning omfatter forskjellige aktiviteter: teoretisk undervisning (for å bedre utdanningsprestasjonen), yrkesveiledning (for å lette overgangen fra skole til arbeid), personlig utvikling (for å oppfordre elevene til å ta kloke valg).
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- læringstilrettelegger, mentorvirksomhet
-
veiledning og rådgivning / informasjon, råd og veiledning
- Definisjon
- En samling av aktiviteter beregnet på å hjelpe personer med å ta beslutninger med hensyn til utdanning, yrkesliv eller eget liv og gjennomføre dem før og etter at de trer inn i arbeidsmarkedet.
- Comments
- Veiledning og rådgivning kan omfatte: rådgivning (personlig eller karrieremessig utvikling eller utdanning), vurdering (psykologisk eller kompetanse-/prestasjonsrettet), informasjon om læringstilbud og muligheter i arbeidsmarkedet samt karrierestyring, samråd med kollegaer, slektninger eller pedagoger, yrkesrettede forberedelser (kartlegge ferdigheter/kompetanse og erfaring med tanke på jobbsøking), henvisninger (til spesialister på utdanning og karriereutvikling). Veiledning og rådgivning kan gis på skoler, opplæringssentre, arbeidskontorer, arbeidsplasser, i lokalsamfunnet eller andre miljøer.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
-
verdsetting av læring
- Definisjon
- En prosess for å fremme deltaking i (formell eller ikke-formell) læring og resultatene av den, for å øke bevisstheten om dens virkelige verdi og for å belønne læring.
- Comments
- source
- Cedefop, 2001 in European Commission, 2001.
- Relaterte uttrykk
- læringsorganisasjon, læringsregion
-
videregående utdanning (ISCED 3)
- Definisjon
- Trinnet som følger ungdomsskoleutdanningen og som vanligvis starter ved endt obligatorisk skolegang. Opptaksalder er som regel 15 eller 16 år. Generelt sett foreligger det opptakskrav (fullført obligatorisk skolegang) og andre minstekrav til opptak. Undervisningen er ofte mer fagorientert enn i ungdomsskoleutdanningen (ISCED 2). Varigheten av ISCED nivå 3 varierer fra to til fem år.
- Comments
- source
- Unesco, 1997; Eurydice, 2006.
- Relaterte uttrykk
- europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF), første trinn i høyere utdanning (ISCED 5), ungdomsskoleutdanning (ISCED 2), utdanning mellom videregående nivå og universitets- og høyskolenivå (ISCED 4)
-
vitnemål fra videregående skole
- Definisjon
- En eksamen som avholdes på slutten av en videregående utdanning for å godkjenne og attestere læringsutbyttet til elevene etter en vurderingsprosess.
- Comments
- Vitnemål fra videregående skole finnes ikke i alle medlemsstater i Den europeiske union. På nasjonalt plan har vitnemål fra videregående skole – som ikke garanterer systematisk tilgang til høyere utdanning - ulike navn, f.eks.: Østerrike - Allgemeine Hochschulreife / Hochschulzugangsberechtigung / Reifeprüfung (allmennutdanning) og Reife - und Diplomprüfung (yrkesrettet videregående utdanning), - Reifeprüfungszeugnis (allmennfaglig videregående utdanning) eller Reife- und Diplomprüfungszeugnis (yrkesrettet videregående utdanning), - Berufsreifeprüfung. Tyskland - Abitur - Fachabitur Irland - Leaving certificates Frankrike Baccalauréat: - baccalauréat général (allmennutdanning); - baccalauréat technologique (allmenn og teknisk utdanning); - baccalauréat professionnel (yrkesrettet opplæring som fører til et bestemt yrke). Portugal - diploma do ensino secundário (allmennutdanning); - diploma de qualificação (allmenn og yrkesrettet utdanning / dobbelt vitnemål). Storbritannia (a) allmennutdanning - GCSEs (General Certificate of Secondary Education); - GCE A level (General Certificate of Educational Advanced Level) og AS level (Advanced supplementary level); - Standard Grade (Skottland); - Higher Grade (Skottland); - Advanced higher Grade (Skottland). (b) yrkesrettet utdanning - Vocational Certificates of Secondary Education (VCSE).
- source
- Cedefop, 2004; Ministère de l’éducation nationale
- Relaterte uttrykk
-
vitnemål/diplom/tittel
- Definisjon
- Et offisielt dokument, utstedt av et utstedende organ, som registrerer en persons prestasjoner etter at de er blitt vurdert og godkjent i forhold til en forhåndsdefinert standard.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- vurdering av læringsutbytte, utstedende organ, attestering av læringsutbytte, kvalifikasjon
-
Voksenopplæring
- Definisjon
- Allmenn eller yrkesrettet opplæring som av yrkesmessige og/eller personlige årsaker gis til voksne som har fulgt en grunnutdanning eller grunnopplæring. Målet er: å tilby allmenn opplæring til voksne i emner som er av særlig interesse for dem (f.eks. på åpne universiteter), å sørge for kompenserende læring i grunnleggende ferdigheter som enkelte personer kanskje ikke har tilegnet seg under grunnutdanningen eller grunnopplæringen (f.eks. lesing, skriving, regning), slik at de får tilgang til kvalifikasjoner som de av ulike årsaker ikke oppnådde i systemet for grunnutdanning og grunnopplæring, de tilegner seg, forbedrer eller oppdaterer kunnskap, ferdigheter eller kompetanse på et bestemt område: dette er etter- og videreutdanning.
- Comments
- Voksenopplæring grenser til, men er ikke synonymt med etter- og videreutdanning.
- source
- omarbeidet fra European Training Foundation 1997; Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- kompenserende læring, etter- og videreutdanning, livslang læring
-
vurdering av læringsutbytte
- Definisjon
- En prosess der man bedømmer en persons kunnskaper, knowhow, ferdigheter og/eller kompetanse opp mot forhåndsdefinerte kriterier (forventede resultater, måling av læringsutbytte). Etter vurdering følger som regel godkjenning og attestering.
- Comments
- På fagspråket viser ”vurdering” som regel til vurdering av enkeltpersoner, mens ”evaluering” i større grad brukes for å bedømme undervisningsmetoder eller utdannings- og opplæringstilbydere.
- source
- Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- attestering av læringsutbytte
-
yrkesrettet utdanning og opplæring
- Definisjon
- Utdanning og opplæring som har som mål å gi mennesker kunnskap, knowhow, ferdigheter og/eller kompetanse som kreves i bestemte yrker eller mer generelt på arbeidsmarkedet.
- Comments
- source
- omarbeidet fra Den europeiske opplæringsstiftelse 1997.
- Relaterte uttrykk
-
yrkesrettet vekselopplæring
- Definisjon
- Opplæring som alternerer mellom perioder på skole eller senter for yrkesrettet opplæring og perioder på arbeidsplassen. Vekselordningen kan skje på ukes-, måneds- eller årsbasis. Avhengig av land og gjeldende status kan deltakerne ha et kontraktforhold med arbeidsgiveren og/eller motta vederlag.
- Comments
- Det tyske ”dobbeltsystemet” er et eksempel på vekselopplæring.
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk
- Læretid
-
åpen læring
- Definisjon
- Læring som gir eleven en viss grad av fleksibilitet med hensyn til valg av emner, sted, framdrift og/eller metode.
- Comments
- source
- basert på Cedefop, 2004.
- Relaterte uttrykk